Barns bosted og medvirkning
januar 27, 2023Delt bosted for barn forutsetter harmoni og gode relasjoner mellom foreldrene. 63 prosent av foreldre som ikke bor sammen sier at barna ikke har påvirkning på bostedsløsningen.
Telemarksforsking har gjennomført fire analyser av bo- og samværsløsninger for barn av foreldre som ikke bor sammen, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Analysene baserer seg på en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2020 blant et utvalg foreldre som har felles barn, men som ikke bor sammen. Foreldrene svarte på spørsmål om hvordan de organiserer hverdagen, hvordan forholdet mellom foreldrene er og hvor mye kontakt det er mellom foreldre og barn i hverdagen.
Delt bosted forutsetter gode relasjoner
Delt bosted for barn blir stadig mer vanlig. En forutsetning for at delt bosted skal fungere når foreldrene ikke bor sammen, er harmoni og gode relasjoner mellom foreldrene. Foreldre som har hatt et langvarig forhold og en likestilt relasjon fra tidligere, har større sannsynlighet for å velge delt bosted enn de som har en mer kortvarig og løs relasjon til hverandre.
Delt bosted praktiseres relativt likt med hensyn til omfang av samvær og hyppigheten i bostedsbytte. Foreldre som praktiserer delt bosted har en likere fordeling av samvær med barna i hverdagen og i ferier, enn der barna har fast bosted hos den ene forelderen.
Barn mangler medvirkning
I undersøkelsen kommer det frem at 63 prosent av foreldrene som har svart oppgir at barna ikke har medbestemmelse eller påvirkning på hvor de skal bo eller på bosteds- og samværsavtalen. Langt flere barn har medbestemmelse på det faktiske samværet med hver av foreldrene, noe som innebærer at en større andel barn får bestemme mer over utformingen av sin hverdag. Det er kun 13 prosent som ikke har medbestemmelse når det kommer til faktisk samvær.
Grad av medbestemmelsen er ikke lik for alle grupper, og det øker med barnets alder. Andre forhold som ser ut til å bidra til barnas medbestemmelse, er at foreldrene har lite konflikter og at det er kort reisevei mellom foreldrene.
Konfliktnivået senkes
De aller fleste foreldre samarbeider godt og har et lite konfliktfylt forhold til hverandre. Andelen som oppgir å ha et godt forhold til den andre forelderen, har også økt det siste tiåret.
Det som kjennetegner de foreldrene som opplever et godt samarbeid med lite konflikter, er de som har delt bosted og mye samvær med barna. I tillegg kjennetegnes relasjoner med lite konflikt av at barna i større grad får medvirke om samværet.
Samværsforeldre med lite og mye samvær
I relasjoner der barnet bor fast hos den ene forelderen er det stor variasjon i omfanget av samvær. Det som kjennetegner samværsforeldre som har lite samvær med barna er å ha lang reisevei til den andre forelderen: De kjennetegnes også av at de har eldre barn, og de har et kort eller ikke noe tidligere samliv med den andre partneren.
Samværsforeldre som har mye samvær kjennetegnes av å ha kort reisevei. I tillegg er foreldrene enige om de daglige reglene for barna og de har gjennomgående god helse.
De fire delrapportene kan leses i sin helhet her:
Kjennetegn ved foreldre med mye og lite samvær med barna
Samarbeid og konflikter mellom foreldre som bor hver for seg
Barns medvirkning og innflytelse ved valg av bosteds- og samværsordninger
Ansvar og omsorg for barn av foreldre som ikke bor sammen
Rapportene er skrevet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Analysene baserer seg på en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2020 blant et utvalg foreldre som har felles barn, men som ikke bor sammen: Barn og foreldres samvær og bosted 2020. Ca 2 500 foreldre svarte på spørreundersøkelsen.
Prosjektmedarbeidere ved Telemarksforsking har vært Geir Møller, Tanja Askvik, Signe Vrålstad og Monica Bjerklund. I tillegg har prosjektgruppen bestått av Gry Mette Dalseng Haugen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Evelyn Eriksen ved UiT Norges arktiske universitet.
