Foto: Kristine Persdatter Miland, Telemarksforsking

Færre barn og unge brukte kulturtilbud under pandemien

juni 16, 2022 Kulturliv og kulturpolitikk

I en fersk undersøkelse fra Telemarksforsking svarte hele 78 % av kommunene at kulturaktiviteten har falt under pandemien. Frafallet er særlig stort blant barn og unge.

Telemarksforsking har undersøkt om det har skjedd endringer i organiseringen av kommunal kultursektor, som følge av kommunesammenslåinger, Covid-19 og andre faktorer. Dette er en oppfølging av undersøkelsen Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor fra 2019. Undersøkelsen er besvart av 204 kommuner. Det er Fagforbundet, Kulturrom og Norsk kulturforum som har tatt initiativ til undersøkelsen.

Pandemien har hatt store konsekvenser for kultursektoren

Undersøkelsen viser også at pandemien har ført til et betydelig frafall i kulturaktiviteten. Frafallet er særlig stort blant barn og unge. Over halvparten av kommunene har satt inn tiltak for å rekruttere tilbake publikum etter pandemien. Det ble i relativt liten grad opprettet støtteordninger for frivillige lag og foreninger. Det vanligste tiltaket i kommunene var økt markedsføring av kommunens aktivitet og frivillig aktivitet.

Kommunesammenslåing snur negativ trend

Kommunal kultursektor er fremdeles lite homogen, kommuner velger ulike måter å organisere kultur, både politisk og administrativt. I undersøkelsen fra 2019 ble det beskrevet en trend der andelen rendyrkede kulturenheter og -hovedutvalg har blitt redusert over tid. Det ser ut til at kommunesammenslåingen har endret denne utviklingen. Større kommuner har muliggjort større politisk og administrativ differensiering av oppgavene og dette har kommet kulturenhetene til gode. Flere kommuner mener også at kompetansen på kultur? har økt som følge av sammenslåingen. Samtidig svarer kommunene at kommunesammenslåingen fører til at de har fått mer å gjøre, uten å ha fått større ressurser.

Undersøkelsen fra 2019 viste at kommuner med egne kulturplaner bruker mer penger på kultur i kommunebudsjettene. Årets undersøkelse viser at andelen kommuner med en kulturplan har økt, og nye kommuner ser ut til å gi nye kulturplaner etter sammenslåing.

Behov for egnede lokaler og tilskuddsordninger

Et flertall av de spurte kultursjefene ville prioritert en styrking av fritidsklubber dersom de fikk frie midler inn på kulturbudsjettet. Egnede lokaler er viktig for kulturaktiviteten i kommunene. Så og si alle kommunene oppgir at de er avhengige av tilgang på nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgradering og investeringer i kulturlokaler. Bare 27 kommuner svarte at de hadde en plan for bygging og/eller oppgradering av kulturlokaler og omtrent halvparten av disse svarte at de ikke har tilstrekkelig med midler til å gjennomføre disse planene.

Frivilligheten spiller en stor rolle i kulturlivet. Over halvparten av kommunene svarte at det meste av kulturtilbud skjer i regi av frivilligheten. Et overveldende flertall av kommunene mener det er behov for a) en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet og b) en støtteordning som sikrer flere arbeidsplasser i kommunale kulturtjenester.

 

Undersøkelsen gir god oversikt over hvordan kommunene organiserer, planlegger og prioriterer kommunalt kulturarbeid. Forskerne bak undersøkelsen lurer imidlertid fortsatt på hvorfor kommuner velger å organisere seg på den eller den eller den måten, og hva slags konsekvenser ulike måter å organisere kulturarbeidet har for kulturen – både de som lager den og de som bruker den.

 

Kristine Persdatter Miland er prosjektleder og har gjennomført undersøkelsen sammen med Bård Kleppe. Du kan lese rapporten i sin helhet her.