Line Elise Holmboe presenterer rapporten under lansering på Kulturytring 2025. Foto: Nikolai Grasaasen / Norsk kulturforumKutt i kulturfeltet i kommunene: – En annen økonomisk virkelighet
juni 24, 2025Telemarksforsking følger opp kartleggingene av kommunal kultursektor fra 2019 og 2022 med en ny undersøkelse om status i 2025. To temaer har vist seg som spesielt aktuelle i årets rapport: Kommunenes pressede økonomiske situasjon og ny, utvidet kulturlov.
«Den største endringen i kommunal kultursektor i 2025 er den økonomiske situasjonen.»
Det er den klare talen fra Telemarksforskings nye statusrapport fra det kommunale kulturfeltet: «Kutt, kutt, kutt. Kommunal kultursektor 2025», som ble presentert under årets Kulturytring i Drammen, tirsdag.
Det har vært en god utvikling for kulturfeltet i kommunene de siste ti årene. Med unntak av pandemiåret 2020, har kommunenes utgifter til kultur økt jevnt – både i kroner per innbygger, og som andel av totalt budsjett.
Den kulturelle grunnmuren er særlig utsatt
«Det overordnede bildet er at den kommunale kultursektoren er en veldrevet sektor, med høy kompetanse og stort engasjement for det lokale kulturlivet,» konkluderer rapportens forfattere Line Elise Holmboe og Bård Kleppe i sin oppsummering.
– Mange kommuner møter nå en annen økonomisk virkelighet som kommer til å prege kultursektoren i åra framover. Særlig utsatt er den kulturelle grunnmuren, bestående av bibliotek og kulturskole. Dette er områder som i liten grad har opplevd vekst og samtidig områder som mange rapporterer om kutt på, forklarer Kleppe.
Totalt falt kulturutgiftene i kommunene i 2024 med 120 kroner per innbygger, sammenliknet med 2023. Andelen av totalbudsjettet falt fra 2,92 prosent til 2,78.
Og utviklingen ser ikke ut til å snu: 44 prosent av de spurte kommunene i undersøkelsen forventer videre kutt i 2025.
Det er altså forventet at det er biblioteker, kulturskoler og kunstformidling som vil rammes hardest av budsjettkuttene. 40 prosent av respondentene oppgir at det vil bli kutt i disse budsjettpostene.
Forankring i Grunnloven har bred støtte
I mars 2025 vedtok Stortinget endringer i kulturloven. Det er for tidlig å se hvilke konkrete forskjeller endringene vil føre til. Men i «Kutt, kutt, kutt» kommer det frem at flere av endringene har blitt tatt godt imot ute i kommunene. Spesielt er det bred støtte for å forankre myndighetenes ansvar på kulturfeltet i Grunnloven.
I de store kommunene svarte hele 87 prosent at de var svært eller litt positive til denne lovfestingen.
Over 80 prosent av de spurte i undersøkelsen er dessuten litt eller svært positive til at det såkalte armlengdesprinsippet nå lovfestes.
Kort fortalt handler prinsippet om at beslutninger som har med kultur å gjøre skal tas av kulturen selv – politikerne skal holde en armlengdes avstand. Per Mangset har beskrevet det som «Kulturpolitikkens forsvarsprinsipp for kunstens autonomi».
– En mulig konsekvens av dette kan være at lokalpolitikere opplever at de blir tilsidesatt i viktige avgjørelser. Dette kan igjen medføre en fallende interesse for kulturpolitikk. Dette er ikke noe kultursjefene i kommunene frykter, men det er likevel en potensiell utfordring med den reviderte lovteksten. Hvorvidt dette skjer eller ikke vil være interessant å følge med på, sier Holmboe.
Fortsatt store forskjeller i organisering
Rapportene fra 2019 og 2022 fant at det er store forskjeller i hvordan Kommune-Norge organiserer kultursektoren. For eksempel fant kartleggingen fra 2019 140 ulike titler på den øverste lederen for kulturadministrasjonen i en kommune.
Undersøkelsen fra 2025 tyder på at denne spredningen består.
På enkelte områder har forskjellene i organisering økt – spesielt i forskjellene mellom store og små kommuner på hvordan kultursaker behandles. 86 prosent av respondentene som representerte store kommuner svarte at de behandler kommunesaker i et hovedutvalg. Til sammenlikning svarte bare 40 prosent av de små kommunene det samme.
Kommunereformen har hatt positiv virkning
Ved forrige rapport, i 2022, var Kommunereformen fortsatt fersk, men mottakelsen relativt lunken blant kommunene: Kommunene som hadde vært gjennom en sammenslåing, svarte den gang at de hadde fått flere arbeidsoppgaver og mer å gjøre, uten at de hadde fått mer ressurser eller nye årsverk.
Tre år etter ser det ut til at reformen har begynt å gi positiv effekt: Over halvparten av de administrativt ansatte i kulturavdelingene i kommunene oppgir at sammenslåingen har fått positive virkninger på kulturenheten i deres kommune. Nesten like mange mener den har vært positiv for organiseringen av kommunale kulturtjenester i kommunen.
Om rapporten
Rapporten er skrevet på oppdrag for Norsk Kulturforum og Fagforbundet, og følger opp tilsvarende kartlegginger fra 2019 og 2022.
Den har som hovedmål å undersøke om kommunesammenslåingen, budsjettjusteringer og andre eventuelle endringer har ført til endringer i organiseringen av kommunal kultursektor.
Undersøkelsen består av et spørreskjema til kulturadministrasjoner i alle kommuner i landet. 256 av landets 357 (71 prosent) har svart på undersøkelsen.
