Urbant landbruk – et prakteksempel på samskaping
juni 7, 2024Stad kommune har et mål om å bli «en samskapende kommune». Gjennom prosjektet «Urbant landbruk» har de lagt grunnlaget for å lykkes. Telemarksforsking har fulgt prosessen.
Stad kommune og Telemarksforsking har bidratt i et større forskningsrådsprosjekt kalt «Den samskapende kommune» i perioden 2020-2023. Prosjektet «Urbant landbruk» har vært en del av dette.
-Gjennom forskingsrådsprosjektet har Stad kommune fått muligheten til å utforske nye, innovative og lokale løsninger for å bidra til bolyst og et inkluderende felleskap. Vi i Telemarksforsking har forsket sammen med kommunen og hatt som mål å identifisere hvordan samskaping kan fungere i praksis i kommune-Norge, forteller prosjektleder Ailin Aastvedt.
Hva er samskaping?
-Samskaping har seglet opp som et «motefenomen» de siste årene, der offentlige myndigheter vektlegger innovasjon og samskaping for å møte fremtidens utfordringer i offentlig sektor, forteller Aastvedt videre.
Samskaping kan beskrives som en metode som kan endre begrensingene som ligger i dagens organisering av velferdstjenester ved at aktører bringes sammen på tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor og sivilsamfunn.
I «Urbant landbruk» har kommunen samarbeidet med sivilsamfunnet på nye og kreative måter.
«En innbygger tok kontakt»
Ideen til «Urbant landbruk» tok form etter at en innbygger tok kontakt med kommunen med ønske om å opprette et felles dyrkingsområde.
-Her fulgte kommunen raskt opp ideen, og satte den i sammenheng med overordnede mål i samfunnsplanen. De inviterte til oppstartssamling med en rekke ulike aktører, slik som hagelag, bondelag, handel, statsforvalter, fylkeskommune, engasjerte innbyggere med flere, sier Aastvedt og legger til: – Noe av suksessen her er at kommunen helt fra start har involvert eksterne aktører, og vært opptatt av å følge innbyggernes initiativ, noe som også har betydd å fordele ansvaret ut.
Etter oppstartssamlingen rullet ballen raskt videre.
Læringspunktene
«Urbant landbruk» har oppnådd konkrete resultater i løpet av kort tid; drivhus, skolehager og ulike inkluderingsaktiviteter. Pilotprosjektet lever nå videre i en ny organisasjon, der kommunen kun er med i styret.
-Kommunen inntok en lyttende og fasiliterende rolle i arbeidet med «Urbant landbruk». De bidro blant annet med å søke midler, og de insisterte på å organisere møtene utenfor kommunehuset, slik at arenaene skulle være mest mulig inkluderende, sier Aastvedt.
Erfaringer og læringspunkter fra samskaping i kommune-Norge
I notatet om «Urbant landbruk», skisseres fire læringspunkter for samskaping i kommunene opp:
- Kommunen tar tak i og følger opp det lokale engasjementet
- Fasilitatorene skaffer seg handlingsrom til å ta beslutninger
- Fasiliteringen er «ubyråkratisk» og inkluderende
- Kommunen «smører» prosessene og legger til rette
Til sommeren kommer rapporten for hele forskingsrådsprosjektet «Den samskapende kommune». Her kommer erfaringene og læringspunktene fra de øvrige pilotprosjektene i Stad kommune frem, i tillegg til erfaringene fra tre pilotprosjekter i Nordre Follo kommune.
-Vi tror flere kommuner kan dra nytte av erfaringene, både fra innsiktene i utfordringene og fra innsiktene i suksessfaktorene, avslutter Aastvedt.
Internasjonalt publikum
I midten av juni tematiseres “Urbant landbruk” på International Sustainability Transitions Conference i Oslo av seniorforsker Christine Hvitsand. Der formidles erfaringene og læringspunktene til et internasjonalt publikum.
Les hele rapporten her
Les mer om forskningsprosjektet her