Markedshager har stor verdi for norsk bærekraft og matberedskap, men trenger mer støtte
juni 16, 2025En ny rapport fra Telemarksforsking, NIBIO og Høgskulen på Vestlandet har undersøkt hvilke faktorer som påvirker lønnsomheten til markedshagedyrkere – og hvordan produksjonen kan styrkes.
Du finner de velsmakende grønnsakene i lokale REKO-ringer, gårdsutsalg og i restauranter, men har kanskje ikke tenkt over at markedshagene som produserer dem er en del av løsningen på utfordringene knyttet til norsk matberedskap.
Nå har Christine Hvitsand og Jenny Fossum Grønn ved Telemarksforsking, sammen med kolleger fra NIBIO og Høgskulen på Vestlandet, undersøkt muligheter og barrierer for norske markedshager i rapporten «Markedshager: Bruk og utvikling av direkte salgskanaler, samarbeid og virkemidler for styrket lønnsomhet».
Markedshager kjennetegnes ved at de dyrker et stort utvalg av grønnsaker for salg, som oftest med et bærekraftig og økologisk fokus.
De er ofte spesialister på lokale forhold, og muliggjør dyrking av grønnsaker over hele landet, også steder som tradisjonelt har blitt sett på som mindre egnet til grønnsaksproduksjon.
Flere store fordeler
Å støtte opp om markedshager har flere fordeler.
De har betydning både som produsenter av et mangfold av varer lokalt, men også som kunnskapsformidlere rundt økologi og matproduksjon.
Denne typen produksjon støtter opp om flere politiske målsettinger samtidig:
- Bærekraftige produksjonsformer, samt landbruk og sysselsetting over hele landet, herunder som bidrag til målet om 10 prosent økologisk landbruk
- Økt omsetning av lokalmat
- Økt selvforsyning, matsikkerhet og beredskap med sin spredning over hele landet
- Tilgang til ferske, økologiske grønnsaker til befolkningen, noe som er positivt for folkehelsen og i tråd med kostrådene
I tillegg til de overordnede verdiene de bidrar med, er grønnsaker fra markedshager populære hos forbrukerne, og det er stor etterspørsel etter grønnsakene deres.
Dessuten ønsker salgskanaler som Bondens Marked å tilby mer grønnsaker på sine markeder. Men til tross for dette sliter mange produsenter med lønnsomheten.
Tilpassede tilskuddsordninger og økt kunnskap
Et viktig tiltak er å tilpasse støtteordningene i landbruket slik at småskala grønnsaksprodusenter i større grad omfattes av dem. Tilskuddsordninger som er basert på areal er dårlig tilpasset produsenter som dyrker på mindre områder.
Her har landbruksorganisasjonene kommet med forslag til endringer i forhandlinger med staten, men har foreløpig ikke fått gehør.
Økt kunnskap om markedshager er også viktig, sammen med god veiledning og rådgivning over hele landet. Landbruksnæringen, rådgivere og forvaltning må få økt forståelse for markedshager som forretningskonsept. Produsentene har ofte andre næringer knyttet til gården og grønnsakene, slik som kafédrift eller kursvirksomhet, noe som er viktig å ta med når det gjelder veiledning og støtte for denne gruppen matprodusenter.
Anbefaler styrkede nettverk og samarbeid
Rapporten bygger på intervjuer, spørreundersøkelse, workshops og en dialogkonferanse – og den har identifisert flere aktiviteter og tiltak som kan bidra til økt produksjon og bedre lønnsomhet blant disse småskala grønnsaksprodusentene.
Blant annet finner rapporten at styrket nettverk og samarbeid mellom produsentene og andre aktører kan bidra til økt lønnsomhet. Utvikling av markedshager kan også skje ved at offentlige virksomheter, som kommuner, legger til rette for å kjøpe mat av småskala, lokale og/eller økologiske produsenter gjennom sine innkjøp.
I både Sverige og Danmark finnes politiske mål knyttet til offentlige innkjøp av økologisk mat, noe som ikke er tilfellet for Norge.
Rapporten er et resultat av prosjektet STYRK som ble finansiert av Landbruksdirektoratet. Den er også delvis dekket med midler fra prosjektet SmallHort, finansiert av Norges Forskningsråd.
