Foto: Wesley Pribadi/Unsplash

Er det rom for kultur i norske kommuner?

september 1, 2022 Kulturliv og kulturpolitikk

Både ja og nei, i følge undersøkelsen vi har gjort av bruken av, og behovet for, kulturlokaler i 17 kommuner.

Vi har foretatt dybdeintervjuer med kultursjefer for å få et helhetlig perspektiv på tilstanden i kommunene. I den kvantitative undersøkelsen av kommunal kultursektor våren 2022 fant vi at fleste kultursjefene opplever at det i noen eller stor grad finnes tilstrekkelig tilgang på egnede lokaler for kulturlivet. Det reflekteres ikke i intervjumaterialet vi legger frem i denne rapporten, selv om det er en del variasjon.

Hva regnes som kulturlokaler?

For noen regnes kulturlokaler som der det utøves kultur. Andre mener at kulturlokaler er først og fremst de lokalene der det er tilrettelagt for kultur. Det kultursjefene identifiserer som kulturlokaler i sine kommuner, er som regel: kulturhus, skoler, samfunnshus/grendehus, kulturskolelokaler, kinoer, bibliotek og kirker. Egnetheten på disse varierer, og lokalene har ulikt bruk. De fleste kommunene sier det er mange som ønsker å bruke kulturlokalene, også til andre ting enn kultur. For eksempel er en av utfordringene med å bruke skoler som kulturlokaler at de også skal fungere som skoler, det vil si at utstyr m.m. må ryddes vekk ved hvert bruk.

Er lokalene tilgjengelige?

I undersøkelsen har vi blant annet sett nærmere på den geografiske, prismessige og tekniske tilgangen på kulturlokalene. I noen kommuner er tilbudet om kulturlokaler sentralisert, mens andre kommuner opprettholder et desentralisert tilbud, for eksempel der hensynet om geografisk nærhet er viktigere enn tilrettelagte lokaler. Når det gjelder prisen for å leie kulturlokaler, har de fleste kommunene en ordning som gjør at barn og unge får leie kommunale lokaler gratis. Det lokale kulturlivet har rabatterte priser.  Flere kommuner har utfordringer med at leieprisen må reflektere inntektstapet ved å ikke vise kino. En annen utfordring er nøkkeltilgang og ranssikkerhet da få kommuner har løsninger som gjør at man kan benytte seg av lokaler uten en vertsfunksjon

I følge kultursjefene vi har intervjuet formidler frivilligheten at det er behov for flere lokaler, mer tid i lokalene, bedre egnethet på lokalene og større tilgang på lagringsplass.

Hva gjøres for å sikre kulturutøvere tilgang til gode kulturlokaler?

Kommunene vi har snakket med har ulike tiltak å bedre situasjonen med kulturlokaler. Flere kommuner har satt i gang kartlegginger. Noen har egne planer for kulturarenaer i kommunen, men mange opplever at det er krevende å få forståelse for utgiftene fra politikerne. Det ser ut til at flere og flere kommuner legger inn mer eller mindre formaliserte krav til involvering av kulturetaten og kulturlivet i utviklingen av nye kommunale bygg slik at hensyn til akustikk og andre forhold som påvirker egnetheten for kulturbruk blir ivaretatt allerede før byggestart.

Kommunene opplever mangel på tid og ressurser som barrierer for å søke statlige støtteordninger til kulturlokaler, i tillegg til at det ofte følger med krav til medfinansiering. I tillegg kan det virke som det er litt lite kunnskap om hva det kan søkes på, og til hvilke ting man kan søke om.

Det er stor variasjon i hvilke tiltak som det er mest behov for i kommunene. Det reflekterer også forskjeller i hva som oppleves som mulig. For eksempel er en av kommunene mest opptatt av at de må søke om midler til å få lydanlegg i kultursalen i kommunen, mens andre kommuner ønsker å få på plass et scenekunstbygg som holder internasjonal standard.

 

Rapporten er en del av et større prosjekt om kommunal kultursektor. Prosjektleder er Kristine Persdatter Miland og oppdragsgivere har vært: Kulturrom, Norsk kulturforum og Fagforbundet.