Foto: Otto Christian Dahl

Vi har fått ny doktor

september 7, 2022 Kulturliv og kulturpolitikk

Åsne Dahl Haugsevje disputerte nylig med doktorgradsavhandlingen «Blindsoner og brobyggere: Verdsettelse av arbeid i kreativ næring». Vi har intervjuet henne.

 

Gratulerer med en særs vel overstått disputas, hvordan føles det?

Tusen takk! Det er deilig å være ferdig. Og særlig når disputasen ble en så god opplevelse.

 

Kan du fortelle litt om prosjektet ditt?

Avhandlingen setter søkelys blant annet på hvordan kreative arbeidere og deres virksomheter blir forstått og verdsatt av omverden, ikke minst i lokal kultur- og næringspolitikk og blant byråkrater, næringsutviklere og andre «hjelpere».

For det første undersøkte jeg hvilken posisjon kreativ næring har i lokal og regional politikk i Norge i dag. Videre studerte jeg hvordan lokale kulturbyråkrater og folk som forvalter lokalt og regionalt næringsrettet virkemiddelapparat forstår og verdsetter kreativt arbeid, og hvordan dette samsvarer med kreative arbeideres egne forståelser og legitimeringer av egen virksomhet. Jeg undersøkte også hvordan det jobbes på lokalt nivå med å tilrettelegge og stimulere kreativ næring i praksis. Her har jeg løftet fram en type aktør som jeg har kalt lokale fasilitatorer eller mellomromsaktører.

 

Hva legger du i kreativ næring?

Kreativ næring er en sekkebetegnelse på den delen av kultur- og næringslivet som omfattes av kulturbransjen, mediebransjen og enkelte andre bransjer. Kreativ næring består av både små og store bedrifter. Min studie konsentrerer seg om de små bedriftene – altså enkeltpersonforetak og små virksomheter med få ansatte.

 

Hva fant du ut?

I avhandlingen konkluderer jeg blant annet med at førstelinjetjenesten for næringslivet som finnes på lokalt og regionalt nivå i liten grad har kompetanse og verktøy for å bistå små kreative virksomheter. Det stimuleringsarbeidet som skjer på lokalt nivå utføres for en stor del gjennom enkeltstående satsinger som for eksempel mentoringordninger, nettverkstiltak og samlokaliseringsarenaer. Denne organiseringen er sårbar og avhengig av enkeltpersoners dedikasjon og kompetanse. Stimuleringsarbeidet blir et begrenset gode som ikke alle i kreativ næring får tilgang til, og det har en svak kobling til etablerte maktarenaer i samfunnet.

 

Hva slags data har du brukt?

Jeg har først og fremst basert meg på kvalitative intervjuer med kunstnere og andre kreative arbeidere, kulturbyråkrater, næringsutviklere og slike fasilitatorer jeg nevnte. Intervjumaterialet består av intervjuer med 108 personer til sammen. Jeg har også benyttet deltakende observasjon, dokumentstudier og en metode jeg og mine medforfattere har valgt å kalle metaintervju.

 

Hva innebærer metaintervjuer?

Metaintervjuet bestod i at jeg og en annen forsker som begge hadde vært sentrale i gjennomføringen av de kvalitative intervjuene ble intervjuet av en tredje forsker som ikke selv hadde deltatt i intervjuarbeidet. Hun hadde også en annen fagbakgrunn enn oss. I dette metaintervjuet snakket vi om intervjumaterialet. Vi gjorde det både for å gi den tredje forskeren mer innsikt i intervjuene, men også som en helt konkret måte å drive selvransakelse på. Vi samtalte om hvorfor vi hadde stilt spørsmålene på akkurat den måten, hvorfor intervjupersonene svarte slik de gjorde, og hva det kunne komme av at vi som forskere i noen intervjusituasjoner åpenbart følte oss ubekvemme, og syntes at enkelte spørsmål var vanskelige å stille. Metaintervjuet førte til at vi ble mer bevisst på våre egne faglige blindsoner.

 

Hva er det viktigste du har lært gjennom arbeidet med avhandlingen?

Jeg har nok lært mye på mange områder, både teoretisk og metodisk. Men noe av det viktigste er kanskje at det gir en faglig selvtillit som er god å ha med seg.

 

Hva skal du gjøre nå?

Nå skal jeg konsentrere meg fullt og helt om arbeidet mitt som oppdragsforsker tilknyttet forskergruppa for kulturliv og kulturpolitikk ved Telemarksforsking. Framover skal jeg jobbe med EU-prosjektet Uncharted der vi undersøker ulike perspektiver på kulturens samfunnsverdi. Jeg gleder meg også til å studere kulturliv og kulturpolitikk i lys av behovet for et grønt skifte.

 

Om Åsne og avhandlingen

Åsne Dahl Haugsevje (født 1974) er fra Dalen i Telemark. Haugsevje har hovedfag i kulturvitenskap (cand. philol.) fra Universitetet i Bergen. Hun har vært knyttet til doktorgradsprogrammet for kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og har vært tett koblet til et forskningsdrevet innovasjonsprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet.

Hovedveileder for Haugsevje har vært professor Halvard Vike ved Institutt for Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved USN. Bi-veileder var professor Sigrid Røyseng, Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole, og professor II, Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

Komiteen som vurderte arbeidet ble ledet av Førsteamanuensis Steffen Fagernes Johannessen (Institutt for kultur, religion og samfunnsvitenskap ved USN). 1. opponent var Lektor Nanna Kann-Rasmussen (Institut for Kommunication ved Københavns Universitet) og 2. opponent var Professor Håkon Larsen (Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet).

 

Avhandlingen ligger åpent her. Printet utgave kan bestilles ved å ta kontakt med Ingebjørg Brattespe Lahus.

 

Haugsevje jobber nå som kulturforsker ved Telemarksforsking i Bø. Haugsevjes prosjekter og publikasjoner utført ved Telemarksforsking, finner du her.