Illustrasjonsfoto. Kilde: iStock.

Tips til deg som jobber med samskaping i Kommune-Norge

august 9, 2024 Kommunal og regional utvikling

Kommune-Norge står overfor store utfordringer, og innovasjon er avgjørende for å lykkes. Telemarksforsking har siden 2020 forsket på samskapings-prosjekter i en liten og en stor kommune. Studien gir et unikt innblikk i hvordan kommunene har eksperimentert med samskaping og hvordan de forstår samskaping.

I forskingsrådsprosjektet «Den samskapende kommune», ledet av Ailin Aastvedt, har Telemarksforsking fulgt kommunene Nordre Follo og Stad og deres eksperimentering med samskaping. Forskningsrapporten «Den samskapende kommune» gir innblikk i seks svært ulike pilotprosjekter i de to kommunene.

 

Hva er samskaping?

Begrepet samskaping har fått vind i seilene det siste tiåret – dels som metode og dels som et ideal.

-Samskaping bygger på ideen om at det sivile samfunnet og lokalt næringsliv har ressurser som ikke får tilstrekkelig armslag i et forvaltningsorientert lokaldemokrati, forteller Aastvedt. Hun utdyper: Samskapingsprosesser har som siktemål å skape en åpen dialog og arbeidsform på tvers av aktører og sektorer.

 

Respekt for kommuneorganisasjonen

Rapporten har hatt som utgangspunkt at kommuner er komplekse organisasjoner med mange ulike formål og oppgaver. Samskaping har med andre ord ikke vært et overordnet mål i seg selv, men heller en arbeidsform som må tilpasses kommuneorganisasjonen.

-Med denne tilnærmingen ønsket vi å vise respekt for at det ikke er alle barrierer som er mulig å fjerne – i alle fall ikke på kort sikt – og at samskaping kan utfordre og stå i motsetning til en rekke andre mål og verdier i en politisk og byråkratisk styrt organisasjon, utdyper Aastvedt.

 

Ulike pilotprosjekter og ulike kommuner

I rapporten «Den samskapende kommune» får vi innblikk i seks svært ulike pilotprosjekter i de to kommunene. Felles for alle pilotprosjektene var at de hadde forankring i kommunenes plandokumenter, og at samskaping ble brukt som ideal og metode. Et annet fellestrekk var at pilotprosjektene opplevde både utfordringer og oppturer underveis. Mens noen pilotprosjekt baserte seg på innbyggerinitiativ, eksempelvis knyttet til urbant landbruk, var andre prosjekter tettere knyttet til kommunenes kjerneoppgaver innenfor helse og velferd.

-Vi formidler historiene til de seks unike pilotprosjektene i rapporten, og setter disse i lys av kommuneorganisasjonen de opererte innenfor. Vi tror at erfaringene vil være nyttige for andre kommuner som ønsker å utforske potensialet i samskaping, sier Aastvedt.

 

Tips til kommunen

Målet med forskningen har vært å få mer kunnskap om hvordan det kan legges til rette for å innføre samskaping, og hvordan samskaping kan institusjonaliseres i kommunal sektor.

En av hovedkonklusjonene er at for å lykkes med samskaping som noe mer enn enkeltprosjekt, bør samskaping bli satt i system og i sammenheng med øvrige kommunale prosesser og planer. En annen konklusjon handler om tilnærmingen til samskaping.

– Vi finner at en streng tolkning av hva samskaping er og hvordan samskaping skal gjennomføres kan stå i veien for å få gjennomført samskaping i praksis. forteller Aastvedt. Hun sier videre: Vi observerer imidlertid at en mer pragmatisk tilnærming til prosessen fungerer godt. Dette innebærer å samle forskjellige aktører, bruke kreative verktøy for å skape en felles forståelse for utviklingsretningen og ideer, og deretter planlegge og teste disse ideene.

I dette prosjektet har Telemarksforsking vært tett på kommunene. Rapporten viser til at det ikke finnes noen “suksessoppskrift” på samskaping, men at samskapingsprosessen må tilpasses både  kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet.

Les hele rapporten her.