Kulturøkonomisk forsking
Kulturøkonomi er et spesialområde innen samfunnsøkonomifaget, og har lenge vært et sentralt forskningsfelt ved Telemarskforsking. Et sentralt bidrag til forskningsfeltet i Norge kom med boken Kulturøkonomi av Vidar Ringstad i 2005. Blant temaene som blir tatt opp her, er samfunnsøkonomiske begrunnelser for kulturpolitikken, etterspørsel etter scenekunst, produksjons- og kostnadsproblemer for scenekunstinstitusjoner, markeder for bildende kunst, samfunnsøkonomiske problemstillinger i tilknytning til kulturarv, kulturminner, bøker og bokmarkedet, kulturens betydning for verdiskapingen, kunstnernes økonomiske kår og kunstnerne og deres organisasjoners aktiviteter i det politiske marked.
Det har ved Telemarksforsking blitt gjennomført en rekke etterspørselsanalyser, som for eksempel etter visuell kunst og kino, samt etterspørsel etter boklån fra norske og svenske folkebibliotek, som Performing arts and cinema demand: Some evidence of Linder’s disease og The demand for books estimated by means of consumer survey data. Det har spesielt blitt gjennomført en rekke prosjeter tilknyttet boksektoren og fastprisordningen, som Fixed or free book prices: is a hybrid system superior? og Hvorfor stiger prisen på bøker så sterkt?
I senere år har mye av forskningen ved Telemarksforsking vært i kryssningsfeltet mellom kulturøkonomi og fagområder som regional utvikling, kommunaløkonomi og kulturarbeidslivet.
Kulturens rolle i regional utvikling
Samtidig som teorier om at kultur skaper vekst etter hvert har etablert seg i den norske regionalpolitikken, har dette også vokst frem som et forskningstema ved Telemarksforsking. Denne troen på kultur som katalysator for vekst er blant annet inspirert av Richard Floridas teorier om den kreative klassen, samt suksesshistorier om tidligere industristeder som har investert i kultur og arkitektur og i etterkant opplevd fornøyelse og vekst. Eksempler som ofte trekkes frem er Bilbao, Glasgow og den norske versjonen Drammen. Empirisk har det imidlertid vist seg vanskelig å påvise en slik positiv sammenheng, noe som vår forskning også viser.
I notatet Skaper kultur attraktive steder? brukes Norsk kulturindeks til å studere sammenhengen mellom kulturnivå og hvor attraktive kommuner og regioner er for tilflytting. Da vi i analysene korrigerer for andre faktorer som også påvirker flytting, fant vi at kommuner med mye kultur ikke er mer attraktive som bosted enn kommuner med lite kultur.
I artikkelen Local development policy: do new culture houses have an impact on migration? The case of Norway blir det studert om etableringen av kulturhus har hatt en påvirkning på kommunenes flyttestrømmer. Her konkluderes det med at man ikke finner en kausal sammenheng mellom kulturhusetablering og økt tilflytting, men at forklaringen heller ligger i at kulturhus har blitt etablert i kommuner som allerede har befolkningsvekst.
Kommunale kulturutgifter og lokalt kulturtilbud
I forbindelse med kulturutredningen i 2014 ble det gjennomført en studie av kulturutgiftene I kommunene. Dette arbeidet førte også til artikkelen Local government allocation of cultural services. Her blir utviklingstrekk av kommunenes kulturutgifter studert nærmere, og hvordan kommunenes prioriteringer av kulturområdet, og de ulike underområdene innenfor kulturfeltet som bibliotek, kulturskoler, idrett m.v., avhenger av utvalgte kjennetegn ved kommunene. Resultatene bekrefter tidligere funn om at den kommunale kultursektoren har høyt inntekstelastisitet, men at det er stor forskjell mellom de ulike typene underområdene. Dette har blant sammenheng med at de enkelte områdene er ulikt regulert og standardisert.
I artikkelen From institutions to events – structural change in Norwegian local cultural policy studerer vi hvordan kultsektoren har endret seg siden 1990, og at det har vært en dreining fra å støtte tradisjonelle institusjoner, som bibliotek og kulturskoler, til nye kulturarenaer som festivaler og kulturhus. Denne dreningen er forklart av tre typer mekanismer: 1) kultursektorens "fekisbilitet" som gjør den følsom for endringer i finansiering fra lokale myndigheter 2) Nye typer øremerkede ordninger som dreier ressursene mot festivaler og begivenheter og 3) lokale beslutningstakeres omfavnelse av teorier om kultur som kilde til urban og regional fornyelse og vekst.
I Festivalboom eller kulturpolitisk ønskedrøm? blir det imidlertid vist at både antall etableringer, arrangementer og deltakelse på festivaler har stabilisert seg på et visst nivå, og at forestillingen om at utgifter til festivaler og begivenhetskultur har slått tungt inn i kommunal kulturøkonomi etter alt å dømme er misvisende. Økte driftsutgifter til kommunale kultur- og idrettsbygg/-anlegg er sannsynligvis et mye mer påtakelig fenomen enn økte kommunale utgifter til festivaler og begivenhetskultur.
Et pågående arbeid studerer hvordan de siste års store investeringen i kulturhus har påvirket det lokale kulturlivet. Her bekreftes hypotesen om at det har skjedd en endring i prioritering av de lokale ressursene, og at det har blitt en sterke støtte til profesjonelle typer kunst og kultur og mindre støtte til frivillige og barn/unge. Det er vises også at kultursektoren har blitt mer profesjonell i form av en økning i tilbud av kino og teater, samt at antall jobber i kultur og underholdning har økt mer i kommuner som har etablert kulturhus.
Kunstneres inntekt og arbeidsforhold
Et omfattende arbeid om kunstneres inntekter og arbeidsvilkår er gjennomført i forbindelse med to store kunstnerundersøkelser. Dette er omtalt nærmere her: Kulturarbeidslivet.
Fra disse studiene er det blant annet kommet to internasjonale artikler. Work for Passion or Money? Variations in Artists' Labor Supply studerer sammenhengen mellom ulike inntektskilder og hvor mye tid kunstnere bruker på kunstnerisk arbeid, ikke-kunstnerisk arbeid og fritid, og viser blant annet at kunststipend har en positive effekt på tiden benyttet på kunstnerisk arbeid. Why are artists getting poorer? About the reproduction of low income among artist studerer hvorfor kunsterinntekten har gått ned, samtidig som man i samme periode har opplevd positiv økonomisk vekst og økte overføringer til kultursektoren. Funnene viser blant annet at tiden benyttet til ikke-kunstnerisk arbeid og inntekten herfra har gått opp, og at kunstnere har fått mindre inntekter fra markedet