Areal-, utmarks- og ressursforvaltning

Norsk utmark er i endring. På 16- og 1700-tallet var gruvedrift og skogbruksnæring driverne i utmarka, mens det fra 1900-tallet var utbygging av vannkraft som sto for de største omveltningene. I dag er det særlig to trender som har innflytelse: Utmarka som rekreasjonsområde, med nye brukere og nye praksiser knyttet til moderne former for friluftsliv og idrett, samt en omfattende hyttebygging; og en tredje industrialiseringsbølge knyttet til “det grønne skiftet”, med datalagringssentre, småkraftverk, vindturbiner, solcelleparker og ny gruvedrift. Samtidig skal bønder, jegere, bærplukkere og beitedyr også ha plass.

Vi jobber for økt forståelse av problemstillinger og konflikter knyttet til arealplanlegging, ressursforvaltning og bruk/vern av naturressurser i Norge.  Vi har levert bidrag til kunnskap, forvaltning og nasjonal politikk knyttet til utmarks- og fjellområder og fritidsboliger.

Temaer for pågående prosjekter er blant annet bærekraftig hytteutvikling, forvaltning av skrantesjuke (CWD –Chronic Wasting Disease) på villrein, bærekraftig arealforvaltning i urbane kystsoner og den tredje sektors rolle i bærekraftsendringer. Se lenker til pågående prosjekter under.

Telemarksforsking er aktiv i det nasjonale forskernettverket Fjell-forsk-nett og i Tidsskriftet for Utmark. Vi har også et stort internasjonalt nettverk innen samfunnsforskning på natur- og ressursforvaltning og deltar regelmessig på konferansene IASNR –International Association for Society and Natural Resources og NESS –Nordic Environmental Social Science. Vi er også aktive i AUC –Arctic Ungulate Conference- nettverket.