Sommervind og lekende barn – Nicolai Astrup. Digitalt tilgjengelig fra KODE Kunstmuseer og komponisthjem/Digitalt museum.

Telemarksforskings gjennomgang av statens virkemidler i politikken overfor nasjonale minoriteter er ferdig

mars 18, 2020Evalueringer og utredninger Kulturforsking

Gjennomgangen har hatt som overordnet formål å beskrive utviklingen av politikken de siste 20 årene, og skissere hvordan regjeringen kan bidra til å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon i det norske samfunnet framover.

Stortingsmelding om nasjonale minoriteter

Rapporten skal inngå i Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) arbeid med en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Gjennomgangen har fokus på tre områder: dialogformer/-arenaer mellom sentrale myndigheter og nasjonale minoriteter, tilskuddsordninger, samt KMDs samordningsrolle på feltet.

I rapporten, som har fått navnet Kulturell berikelse – politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000–2019, vurderes det at de nasjonale minoritetene i dag befinner seg i et positivt politisk klima, særlig om man tar historien i betraktning. I dag er de som gruppe beskyttet av internasjonale retter og konvensjoner, som i sin tur er fulgt opp av nasjonal politikk.  Samtidig er det fortsatt stor mangel på kunnskap om de nasjonale minoritetene i majoritetsbefolkningen, og mange av minoritetene opplever diskriminering og rasisme, og at de som individer er utsatt for uvitenhet og fordommer i møte med medborgere og offentligheten. De nasjonale minoritetene befinner seg slik i et kontinuerlig spenningsfelt.

Dialog

Når det gjelder dialog mellom myndighetene og minoritetene, viser gjennomgangen at dialogarenaene ikke oppleves som relevante av minoritetene. Dialogen er for lite skreddersydd den enkelte minoritet og det mangler mål for dialogen med hver enkelt minoritet. Det er behov for mer medbestemmelse for å oppnå effektiv deltagelse, og det er behov for en mer oppsøkende myndighet.

Tilskuddsordninger

Når det gjelder tilskudd til minoritetene, viser gjennomgangen at tilskuddene til de nasjonale minoritetene har økt betydelig i perioden 2000 til i dag, men at fordelingen mellom minoritetene er ulik. Det henger trolig sammen med minoritetenes ulike forutsetninger for å drive interessepolitisk arbeid. Derfor er det behov for særegne tiltak som styrker de svakest organiserte minoritetenes evne til å organisere seg. Avviklingen av stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond preger dessuten feltet negativt. Til slutt, minoritetene har ikke vært delaktige i tildelingen av tilskudd, noe som vurderes som uheldig og i strid med internasjonale konvensjoners betoning av medbestemmelse.

Departementets samordningsrolle

Når det gjelder KMDs samordningsrolle, viser gjennomgangen at sektordepartementene er positive til KMD som samordnende departement. KMD synes likevel å streve i spennet mellom toppstyrt forvaltning og praksisfeltets førstelinje. Forventningene til samordningsrollen spriker, særlig utenfor departementsstrukturen, og minoritetene har gjennomgående hatt andre forventninger til KMDs samordningsrolle enn KMD selv.

Symbolikk og språkbruk

Et siste, tverrgående funn i gjennomgangen er hvor viktig symbolikk og språkbruk er på dette feltet. Politisk engasjement og omtanke blir verdsatt høyt av minoritetene, noe statens offisielle unnskyldninger til de nasjonale minoritetene er et eksempel på. Oppreisningspolitikk som ikke følges opp eller som administreres på en uklok måte, får tilsvarende negativ betydning. Departementets håndtering av Romanifolkets/taternes kulturfond er et tydelig eksempel på det. Etableringen av fondet ble presentert som en kollektiv oppreisning, noe det lå sterk symbolsk kraft i. Da tiltaket ble endret til å bli en tilskuddsordning, ble dette oppfattet som et fundamentalt brudd med den opprinnelige ambisjonen. Selv om tilskuddsordningen skal finansiere mye av det samme som tidligere, er symbolverdien langt fra like sterk.

Telemarksforskings anbefalinger

Rapporten har med bakgrunn i dette flere anbefalinger. De viktigste er:

  • det bør vurderes å opprette et direktorat for de nasjonale minoritetene
  • det bør utvikles konkrete mål for politikken overfor den enkelte minoritet
  • terskelen for å oppsøke minoritetenes egne institusjoner og representanter for minoritetene må senkes
  • dialogarenaen Kontaktforum bør avvikles i sin nåværende form og erstattes eller suppleres med bilaterale møter mellom KMD og representanter/organisasjoner innen de enkelte minoritetene

Til sist foreslås det å sette i gang et kartleggingsarbeid om kunnskapsnivået om nasjonale minoriteter i kommunene og fylkeskommunene, med sikte på å få på plass langsiktige tiltak for å følge opp de forpliktelsene kommunen har.

Her er rapporten: Kulturell berikelse – Politisk besvær

Prosjektleder: Ola K. Berge