Foto: Zhang, Unsplash Foto: Zhang, Unsplash

Synkende fruktbarhet og fortsatt sentralisering

november 25, 2020Regional utvikling

Vi var spent på befolkningsstatistikken for 3. kvartal 2020.  Vil trenden med stadig lavere fruktbarhet fortsette? Vil koronakrisen bremse det sentraliserende flyttemønsteret? SSB kom med tallene 23 november og tallene ga svar.

Fruktbarheten fortsetter å stupe

Antall fødsler fortsetter den nedadgående trenden, det er til og med en viss forsterking av trenden med stadig færre fødsler. De siste fire kvartalene, altså fra og med 4, kvartal 2019 til og med 3. kvartal 2020, ble det født 53 290 barn i Norge. Ett år tidligere var tallet 54 689. SSB har i sin framskriving (hovedalternativet) at det skal fødes 54 366 barn i Norge i 2020. Hvis det ikke skjer noe drastisk og uventet i 4. kvartal 2020, ser det ut som fasiten for 2020 blir rundt 53 000.

Nedgangen i fruktbarheten i 2020 ser dermed ut til å bli vesentlig sterkere enn SSB beregnet i sine framskrivinger fra juni 2020. Hvis denne trenden fortsetter, vil det gi vesentlig lavere befolkningsvekst enn beregnet de neste årene. Fruktbarhetsraten for 2019 var 1,53. Hvis det blir født 53 000 barn i 2020, vil fruktbarhetsraten for 2020 bli omtrent 1,49.

Det sentraliserende flyttemønsteret opprettholdes

Det har vært spekulert i om koronakrisen ville dempe det sentraliserende flyttemønsteret. Det er flere grunner til en slik antakelse. For det første har sentraliseringen bremset opp i tidligere kriser, og dermed kunne det også bli slik nå. For det andre har de mest sentrale områdene og de største byene i Norge hatt mer smitte, mens mange kommuner i distriktene har hatt lite eller ingen smitte. Det kunne tenkes å vri bostedspreferansene fra de største byene og til distriktene. Befolkningstallene for de tre første kvartalene av 2020 viser imidlertid ingen bremsing av sentraliseringen av befolkningen. Det kan nesten se ut til at sentraliseringen har økt. Veksten i de mest sentrale områdene er nesten lineær, mens utviklingsbanen til de minst sentrale områdene krummer seg nedover.

Vi har tidligere kritisert SSBs framskriving for å være for optimistisk når det gjelder befolkningsutviklingen i de minst sentrale kommunene. Våre scenarier gir vesentlig større nedgang for distriktene enn SSBs framskriving. I de tre første kvartalene av 2020 gikk folketallet i sentralitetsklasse 6 (de 113 minst sentrale kommunene) ned med 1 834 innbyggere. Ifølge SSBs framskriving skulle det blir en nedgang på 1 130 innbyggere i disse kommunene i 2020. Med mindre folketallet i sentralitetsklasse 6 øker i 4. kvartal, vil nedgangen i sentralitetsklasse 6 bli vesentlig større enn i SSBs hovedframskriving.

I vårt scenario med nøytral attraktivitet har vi en nedgang på 2 448 innbyggere i sentralitetsklasse 6 i 2020, mens vårt scenario med historisk attraktivitet er nedgangen 2 079 innbyggere. I fjor hadde sentralitetsklasse 6 en nedgang på 318 innbyggere i 4 kvartal. I 2018 var nedgangen 513 innbyggere. Får vi en liknende utvikling i 4. kvartal 2020 vil våre scenarier treffe ganske godt. Utviklingen i de tre første kvartalene av 2020 ser altså ut til å støtte vår påstand om at SSB undervurderer sentraliseringen i sine framskrivinger. Først i februar 2021 får vi de endelige tallene for 2020.

For mer informasjon kan du se nærmere på figurene her, eller lese mer om den regionale analysen for sentralitetsklasse 6.

Her kan du se Telemarksforsking og SSB legge fram sine framskrivinger i et webinar i regi av Distriktssenteret.