Riksteatrets buss under et stopp på Kvænangsfjellet på Flåklypaturneen. Foto: Eirik Mikkelsen, RiksteatretStor gjennomgang av Riksteatret: Spillestedene er fornøyd – ekspertpanel etterlyser større kunstneriske ambisjoner
august 13, 2025Hvordan leverer Riksteatret på sine mål? Telemarksforsking har ledet en større evaluering som blant annet peker på en solid institusjon som likevel har utviklingspotensial.
Forfatteren Agnes Ravatn oppsummerte 75 år med Riksteater slik, da institusjonen feiret jubileum i fjor:
«Riksteatret som konsept er nesten for sprøtt til å vere sant.»
Helt siden første oppsetning i Kirkenes i 1949 har kulturinstitusjonen lastet skuespillere, kulisser og store historier på buss, reist fra sted til sted i kupert, norsk terreng og bydd på kunst og kultur av aller høyeste kvalitet.
«[Riksteatret] er det ektefødte barnet til noen av de mest grunnleggende ideene i norsk kulturpolitikk: at det er god, kulturell velferdspolitikk å sørge for at det blir produsert og distribuert scenekunst av god kvalitet, som en så bred befolkning som mulig får muligheten til å oppleve.»
Det skriver Telemarksforskings Ole Marius Hylland, Åsne Dahl Haugsevje, Line Elise Holmboe og Bård Kleppe i deres nye gjennomgang av Riksteatret, kalt «Utbredte forestillinger».
Undersøker Riksteatrets rolle og funksjon
Telemarksforskings gjennomgang av institusjonen ser nærmere på Riksteatrets rolle og funksjon i dag, om den fortsatt lever opp til sine kulturpolitiske målsettinger og skal gi et grunnlag for videre utvikling av institusjonen.
Rapporten er skrevet på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet og publiseres sammen med en evaluering gjennomført av et ekspertpanel tilrettelagt og administrert av Telemarksforsking.
Mer spesifikt søker gjennomgangen å undersøke Riksteatret på tre områder:
- Riksteatrets kulturpolitiske målsettinger og kunstneriske ambisjoner
- Riksteatret som en del av et større scenekunstfelt
- Riksteatret i fremtiden
Ulike syn på måloppnåelse
Riksteatrets målsettinger kan grovt sett oppsummeres i tre perspektiver: Kulturpolitiske hensyn, kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse.
Ifølge rapportforfatterne er det ikke ett åpenbart, klart og tydelig svar på spørsmålet om Riksteatret oppfyller disse målene. Konklusjonen er avhengig av hvem man spør.
Der Riksteatret spiller er skussmålene gode:
«Fra spillestedenes perspektiv er Riksteatrets tilbud godt, relevant og populært.»
På den annen side viser både ekspertpanelets evaluering og enkelte informanter at Riskteatret fortsatt har et tydelig uutnyttet potensial når det gjelder både kunstnerisk risiko, mer estetisk mangfold og en større bredde i uttrykket.
Utnytter ikke sitt kunstneriske handlingsrom
Rapporten peker også på et utviklingspotensial når det gjelder geografi og publikumsutvikling. Selv om Riksteatret dekker landet godt, og spiller på 75 steder med god geografisk spredning, finner forskerne gode muligheter for å også prøve mindre spillesteder, også der de tekniske kravene til storsal-produksjoner ikke er oppfylt.
De konkluderer også med at det er et visst uutnyttet potensial til å nå nye målgrupper.
«Panelets overordnede vurdering [er] at Riksteatret ikke har utnyttet det kunstneriske handlingsrommet de vurderes å ha, til for eksempel å utvikle repertoaret, prøve ut alternative formidlings- og forestillingsformer, og mer aktivt arbeide for nye fortellinger, nye stemmer og nytt publikum.»
Riksteatret i fremtiden
Selv om både ekspertpanel og informanter peker på flere utfordringer og muligheter for fremtidens riksteater, er det ingen som ber om radikale endringer. Riksteatret fremstår som en institusjon med både tyngde, autoritet og institusjonell identitet.
Samtidig understrekes det at Riksteatret likevel ikke er en uforanderlig institusjon.
Riksteatrets nye teatersjef, Wenche Viktorsdatter Paulsen, har signalisert store ambisjoner for institusjonen, og rapporten legger til at dersom disse ambisjonene blir oppfylt, vil det kunne svare på flere av utfordringene og mulighetene som rapporten skisserer.
Men, sprøtt konsept eller ikke: «Samtidig vil det komme nye utfordringer i årene fremover, der noen er forutsigbare og andre er mer ukjente. Riksteatrets evne til å møte disse utfordringene vil avhenge av at kulturpolitiske mål, kunstproduksjon, stabilitet, endringsevne, kunnskap og praksis er balansert på akkurat den rette måten.»
