Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Samarbeid om barnevern ikke uproblematisk

Samarbeid om barnevern ikke uproblematisk

Interkommunalt samarbeid om barnevern gir sterkere og bedre barneverntjenester, men det er vanskelig få til et godt tverrfaglig forebyggende samarbeid med samarbeidspartnerne i kommunene. Her kunne en kommunesammenslåing gitt bedre løsninger.

24.5.2016

Dette er noen av konklusjonene som framkommer gjennom en evaluering av interkommunale barnevern som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Evalueringsarbeidet er gjennomført i løpet 2015 og våren 2016.

I alt har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet, og disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2-7 samarbeidende kommuner. Samlet sett omfatter de sju samarbeidene 25 kommuner, fordi kommuner i Nord-Trøndelag og Hedmark også er med. Kartet over gir en oversikt over hvilke kommuner som inngår i de ulike tjenestene.

Sentrale erfaringer er at etablering av interkommunale barnevern har bidratt til sterkere og mer stabile tjenester. Barnverntjenestenes kompetanse og kapasitet har blitt styrket, tjenestene har blitt mindre sårbare, og det har blitt lettere å unngå inhabilitet. Forutsetningene for å klare å håndtere krevende og komplekse saker har økt. Større tjenester har gjort det lettere å spesialisere kompetansen, mulighetene for videreutdanning har blitt bedre og forutsetningen for utvikling av gode tiltak har blitt styrket.

Alle tjenestene har i større eller mindre grad hatt oppstartsproblemer som følge av det har blitt brukt for kort tid til planlegging, tilrettelegging og organisering av tjenestene før oppstart. Behovet for å samkjøre ulike kulturer, tradisjoner og rutiner har vært undervurdert. Dette gjelder ikke bare internt i tjenestene, men også i forhold til samarbeidspartnerne og ledelsen i samarbeidskommunene. I kombinasjon med økt saksmengde og ulike forventinger til hvordan det skal jobbes med barnevern, har dette også i en del tilfeller resultert i høyt sykefravær og hyppige lederskifter, noe som ytterligere har bidratt til å vanskeliggjøre oppstartsprosessen. Ustabilitet og kapasitetsmangel i tjenestene har også ført til at barnevernet har hatt problemer med å være til stede på de forbyggende arenaene i kommunene.

Den største utfordringen i dag synes å være å få til et godt tverrfaglig forebyggende samarbeid med samarbeidspartnerne i kommunene. Sammenlignet med om man hadde vært en felles kommune, blir det gjennom interkommunalt samarbeid ekstra krevende å koordinere og ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. I noen av samarbeidene er det mange kommuner og aktører involvert, og ansvaret for å få til gode løsninger ligger ikke kun hos den interkommunale barneverntjenesten. Her er det behov for å finne løsninger som er forankret på administrativt og politisk nivå i kommunene med tanke på hva man konkret ønsker å oppnå, hvordan det skal jobbes med tverrfaglig forebyggende arbeid, og hvordan rolle- og ansvarsfordelingen skal være.

Til tross for de tverrfaglige samarbeidsutfordringene, synes fordelene med å samarbeide å være langt større enn ulempene. Barneverntjenesten ville ikke blitt bedre dersom man gikk tilbake til de kommunale tjeneste man hadde tidligere.

Ut fra erfaringene som er framkommet gjennom evalueringen, har vi avslutningsvis forsøkt å utlede noen sentrale anbefalinger for andre kommuner som ønsker å etablere samarbeid om barnevern. Disse er som følger:

1.     Ha klare mål for samarbeidet og vær tydelig på hva som forventes

2.     Sørg for tilstrekkelig tid til planlegging, organisering og tilrettelegging av samarbeidet   før oppstart

3.     Sørg for at nødvendig infrastruktur er på plass før samarbeidet starter

4.     Vær bevisst på hva som kreves for å lede endrings- og omstillingsprosesser

5.     Involver ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere tidlig i prosessen forut for etableringen av samarbeidet

6.     Vær bevisst på at det er krevende å samkjøre ulike kulturer og rutiner, dette gjelder ikke bare i barneverntjenesten, men ikke minst i forhold til samarbeidspartnerne

7.     Klargjør hva det tverrfaglige forebyggende arbeidet innebærer, hvordan det skal jobbes, hvordan rolle- og ansvarfordelingen mellom ulike tjenester skal være, og hva som kreves av barneverntjenesten og samarbeidspartnerne i den forbindelse

8.     Legge til rette for mest mulig like samhandlingsrutiner for kommunene som inngår det interkommunal samarbeidet

9.     Klargjør hva slags type tiltak det forventes at det interkommunale barnevernet og kommunen i felleskap selv skal kunne tilby, og hvilke tilbud og tiltak som man må skaffe på annen måte

10.  Sørg for nødvendige rutiner for rapportering av status og utvikling mellom det interkommunale barnevernet og samarbeidskommunene

Prosjektleder har vært Bent A. Brandtzæg.

Rapporten kan lastes ned her.