Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

NYHETSARKIV

Ny rapport: Suksessrike distriktskommuner anno 2018

Ny rapport: Suksessrike distriktskommuner anno 2018

I 2012 undersøkte vi 15 suksessrike distriktskommuner. Hva har skjedd med disse kommunene siden da, hva har endret seg i de ytre faktorene og hva kjennetegner kommunene som har blitt attraktive siden sist?

16.10.2018

I 2012 gjennomførte vi prosjektet "Suksessrike distriktskommuner" for å forklare hva som kjennetegner distriktskommuner med høy attraktivitet.

I 2018 har vi sett på disse kommunene på nytt, og også på noen nye attraktive distriktskommuner. Vi har studert følgende:

  1. Hva har skjedd med de 15 suksessrike distriktskommunene fra 2012-studien?
  2. Hva har endret seg i de ytre faktorene og som er vesentlig for å forstå og forklare suksess for distriktskommuner?
  3. Hva kjennetegner de kommunene som har vært suksessrike i perioden etter den forrige studien?

 

Noen av de 15 suksessfulle distriktskommunene er fremdeles blant de mest attraktive kommunene i landet. Frøya, Flå og Hemsedal er eksempler på kommuner som har fortsatt å være attraktive kommuner, mens Træna og Meløy har vært lite attraktive i den siste perioden etter å mistet mange arbeidsplasser innen sine hjørnesteinsbedrifter og viktigste næringer.

De siste årene har vært preget av en fortsatt sentralisering av befolkning og arbeidsplasser. Samtidig har befolkningsveksten i landet blitt lavere, som en konsekvens av lavere innvandring og fruktbarhet. Distriktskommunene lang kysten har dratt nytte av vekst i næringer som fiskeri og havbruk, mens kommuner som har leverandørindustri til oljesektoren har opplevd en forverring av de strukturelle betingelsene.

I 2018 har vi i tillegg studert tre nye suksessrike distriktskommuner nærmere: Gamvik, Aurland og Bø i Telemark. Det er tre ulike kommuner, med hver sin historie. Gamvik er en liten kommune som i utgangspunktet har svært ugunstige strukturelle betingelser for vekst. Til tross for dette har kommunen hatt høy vekst, som i stor grad skyldes vekst i hjørnesteinsnæringene fiskeri og fiskeindustri og høy arbeidsinnvandring. Aurland kommune er også en utpreget distriktskommune. Aurland har en lang historie som reiselivskommune, og en stor del av de siste årenes vekst i næringslivet har skjedd innenfor reiselivet. Samtidig er Aurland en kraftkommune med forholdvis mye økonomiske ressurser som har muliggjort en relativ sterk innsats. Bø i Telemark har bedre strukturelle betingelser for vekst, ettersom kommunen er større, har mer variert næringsliv, universitet og har kortere vei til alternative arbeidsmarkeder. Veksten i Bø har likevel vært sterkere enn forventet de siste årene, og er blant kommunene med aller høyest innflytting. Viktige hendelser i Bø sin historie er etableringen av distriktshøgskole i 1970, nå en del av Universitetet i Sørøst-Norge, og Bø Sommarland i 1985. Bø er et eksempel på en kommune som har kommet inn i en positiv spiral, med høy befolkningsvekst, boligbygging, vekst i næringsliv og nyetableringer i næringer som handel og servering.

De 18 kommunene har hatt svært ulike veier til sin attraktivitet. Historiene er helt forskjellige når det gjelder hva de har satset på, hvilke tiltak de har gjort, hvordan arbeidet er organisert, hvordan planene ser ut (eller om de har planer i det hele tatt) etc. Vi gjør likevel et forsøk på å oppsummere hva som bør kjennetegne en utviklingskultur for å skape en attraktiv kommune:

  • Kommunen kan ikke skape attraktivitet alene. Attraktivitet skapes i samspill mellom kommune, næringsliv, frivillig sektor og andre.
  • Attraktivitetsforbedring krever stor innsats og tar lang tid. Det gjør at skippertak ikke fungerer godt. Kommunen må ha fokus på attraktivitet kontinuerlig over lang tid sammen med resten av samfunnet.
  • Godt samspill mellom kommunen og de andre viktige samfunnsaktørene krever høy tillit. Kommunen har ansvar for å skape denne tilliten gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser.
  • Kommunen må ha evne til å reagere raskt og utnytte positive muligheter i næringslivet (ha beredskap for flaks),
  • men bør som hovedstrategi arbeide langsiktig for å stimulere til vekst i det næringslivet de har i dag. Veksten i næringslivet kommer i de bransjene og i den typen næringsliv som kommunen har forutsetninger for og derfor stort sett i de bransjene som er der fra før. Det er lite fruktbart å ønske seg en annen næringsstruktur enn det en har.
  • Kommunene må sikre seg at mangelfulle arealplaner og byggesaksbehandling ikke stopper investeringer i næringsliv eller boligbygging. Dette inngår også i å ha beredskap for flaks. Det må bygges nye boliger og næringsbygg i kommunen for at ikke bygningsmassen gradvis forringes.

Rapporten Suksessrike distriktskommuner anno 2018 kan du finne her.

Rapporten Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner fra 2012 kan du finne her.

Begge prosjektene er blitt gjennomført på oppdrag fra Distriktssenteret, og ble blant annet presentert på fagdagen og i heftet som ble utgitt i forbindelse med tiårsjubileet til Distriktssenteret.  

Prosjektleder har vært Knut Vareide.

 

 

Foto: Riccardo Annandale 140624