Foto: Jonas Gusland / Vestfoldmuseene

Slik tar nordiske vikingmuseer oss tilbake i tid

februar 26, 2025 Kulturliv og kulturpolitikk

Ny forskning undersøker hvilke virkemidler museer bruker for å få oss til å oppleve vikingtiden på nært hold. Det er store forskjeller mellom de ulike museene med tanke på omfanget av levendegjøringen, men publikumsaktivitetene er ofte like. Prosjektet har også avdekket et stort ønske om kunnskapsutveksling blant de involverte museene.

Hvor nær historien er det mulig å komme? Og hvordan kommer man seg dit?

For museer som Midgard vikingsenter ligger en del av svaret på sistnevnte spørsmål i levendegjøring – altså å spille ut historien ved hjelp av rekonstruerte fysiske gjenstander, miljøer og aktører.

Med andre ord: Å gi publikum muligheten til å tre inn i et dunkelt belyst langhus innredet med tidsriktig interiør, der det lukter av norrøn mat og røyk og treverk og du kan snakke med mennesker kledd som de var for tusen år siden, om hvordan livet i langhuset var.

Og selv om det første spørsmålet over – hvor nær historien det er mulig å komme – er mer individuelt (til syvende og sist foregår disse tidsreisene hos hver enkelt av oss), jobber museene stadig med å gjøre tidsreiseopplevelsen bedre og mer oppslukende for alle sine besøkende.

Søker ny kunnskap om metoder

Levendegjøring kan være svært ressurskrevende. Museene har ofte begrensede ressurser og stiller store krav til autentisitet, hvordan løser de dette med tanke på levendegjøring?

Det var bakgrunnen for at Nanna Løkka ved Telemarksforsking i samarbeid med Vicky Mikalsen og Christina Leverkus fra Midgard vikingsenter ved Vestfoldmuseene nylig undersøkte hvordan liknende museer i Sverige, Danmark og England gjør dette.

Målet var å skaffe mer kunnskap om hvordan museene, også de med begrensede ressurser, levendegjør historien, gjennom en systematisk undersøkelse av hvordan andre formidlingsaktører på dette feltet gjør det.

Resultatet av prosjektet, rapporten «Enkle og komplekse tidsreiser: Levende historie som formidlingsstrategi» gir flere råd til museer som bruker levendegjøring som formidlingsmetode.

Erfaringsutveksling var ettertraktet

Prosjektet har allerede ført til at Vestfoldmuseene har styrket sitt nettverk av aktører som bruker samme metode.

Det viste seg nemlig, under arbeidet med rapporten, at alle de involverte museene ikke bare stilte velvillig opp i forskningsprosjektet, men også var svært entusiastiske over å få mer kunnskap om hvordan andre, liknende institusjoner jobber og å bli bedre kjent med dem.

Langsiktige planer, samarbeid og nytenkning og innovasjon er viktig

I tillegg til å anbefale opprettelsen av et nettverk for utveksling av erfaringer og kunnskap, kommer rapporten med tre råd for å utvikle museets levendegjøring som formidlingsmetode.

1) Opprett et nordisk nettverk

Arbeidet med rapporten viste, som vi har sett, stor velvilje for å utveksle erfaringer og kunnskap og Løkka, Mikalsen og Leverkus anbefaler at det opprettes et nettverk av sammenlignbare formidlingsaktører i Norden.
Disse kan møtes til seminarer og tilby hverandre studieturer og andre arenaer der utvekslingen kan skje på en systematisk måte.

2) Ha langsiktige planer og tydelige strategier

Løkka, Mikalsen og Leverkus skriver i rapporten at deres inntrykk er at de største aktørene har blitt størst vet å jobbe målrettet over lang tid. De anbefaler derfor å være både ambisiøse og tålmodige i planleggingen og utvikle kompleksiteten i tilbudet steg for steg.

En nøkkel i det langsiktige arbeidet er dessuten tydelige overordnede strategier, spesielt når museene samarbeider med andre offentlige institusjoner.

3) Invester i samarbeid med frivillige lag og foreninger og andre institusjoner

Samarbeid med frivillige er helt essensielt for å få til levendegjøring i stor skala. Men slike samarbeid krever tid og ressurser for å fungere godt – og bør investeres i.
Velfungerende samarbeid med frivillige krever i tillegg tydelig rolleavklaringer og god kommunikasjon, og har ekstra utfordringer knyttet til autentisitet som partene bør utvikle retningslinjer for å håndtere.

4) Nytenking og innovasjon er viktig

Undersøkelsen viser at publikumsopplevelsene i de ulike museene er relativt like. Forskerne anbefaler derfor å utvikle en særegen profil som skiller seg fra de andre, liknende museene i Norden.
Dette krever innovasjon og nytenking, og Britiske Butser Ancient farm, som har satset på bærekraft i sine publikumsopplevelser og blant annet jobber med bevaring av sjeldne plante- og dyrearter, er et eksempel til inspirasjon.

Slik jobber museene som er undersøkt med levendegjøring

Du kan lese mer om museumenes arbeid med levendegjøring i rapporten: «Enkle og komplekse tidsreiser».

Midgard vikingsenter, Norge

Formidling gjennom rekonstruert gildehall og tidsriktige klær

Midgard vikingsenter ligger i Horten i Vestfold og har en sterk tilknytning til det store arkeologiske funnet i nærheten, Borrehaugene. Her er det funnet en rekke store gravhauger med spor av skipsgraver og hallbygninger i tilknytning til haugene.

En rekonstruert gildehall er sentralt i museets formidling og danner utgangspunkt for et historisk miljø som er «rammet inn» av en palisade. Museet bruker frivillige aktivt i sin formidling, slik at besøkende i tillegg til Gildehallen kan oppleve mennesker ikledd tidsriktige vikingklær som formidler historie og står for tidstypiske aktiviteter.

Midgard vikingsenter er et museum som har stort fokus på autentisitet i sin historiefortelling og sitt miljø, og alt fra gjenstander, klær og rekonstruksjoner er nøye utformet for at publikum skal få følelsen av ekte historiske opplevelser.

Vikingamuseet Trelleborgen, Sverige

Formidling gjennom følelser og åndelighet, samt stedsriktig rekonstruksjon.

Vikingmuseet Trelleborgen ligger i den svenske byen ved samme navn. Museet er bygget der borgen opprinnelig var, midt i det moderne Trelleborgen, og er dermed en del av et urbant miljø.
Museet spiller på estetikk, følelser og åndelighet for å bringe sine besøkende nærmere fortiden, og både kunstnere, bilder, film og dans bidrar til formidlingen. Intensjonen er å «levendegjøre ikke bare det taktile, men også følelser, det åndelige og fantasi».

Museet er eid av kommunen og samarbeider med andre ansatte i kommunens kulturavdeling.

Fotevikens vikingamuseum, Sverige

Formidling gjennom stort fysisk område og sesongboende vikinger.

Foteviken vikingamuseum har en av de større fysiske rammene blant de undersøkte museene: Det har 23 bygninger fordelt over sitt område på totalt 30 000 m2.

Det skiller seg ut ved å ha faktiske fastboende (moderne) vikinger i sin landsby i sesong. En del av landsbyen er nemlig reservert moderne vikinger som bor der i flere uker av gangen, og som er med på å bidra til levendegjøring.

Museet definerer seg som et friluftsmuseum med bygninger som er inspirert av historiske funn, men har ikke historikere og arkeologer involvert i daglig drift i dag.

Vikingeborgen Trelleborg, Danmark

Formidling gjennom nærhet til ringborganlegg med Unesco-status.

Trelleborg på Sjælland i Danmark ligger i nærheten av en ringborg fra ca. 980. Stedet er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste, noe som gir stedet en spesiell status.

Faglig status får museet gjennom å være organisert som den del av Danmarks nasjonalmuseum, og historisk faglighet er et viktig prinsipp for museet.

Trelleborg bruker VR-teknologi som en del av sin formidling og jobber med å rekonstruere ringborgen i full skala med forankring i arkeologifaget og andre akademiske fagfelt.

Vikingemuseet Ladby, Danmark

Formidling gjennom inntreden i den faktiske skipsgrav og rekonstruert skip.

Vikingemuseet i Ladby har et unikt tilbud til sine besøkende: De får muligheten til å vandre inn i et skipsgravkammer fra vikingtiden – skipet ligger fortsatt der det ble begravet. Museet har laget en rekonstruksjon av skipet i gravhaugen som sjøsettes hver sommer.

Museet har skipsgraven og det rekonstruerte skipet sentralt i sin formidling, og driver i dag mindre med levendegjøring enn mange av de andre museene i undersøkelsen.
Men museet er under utvikling, og skal etter planen drive med mer kompleks levendegjøring i fremtiden.

Ribe VikingeCenter, Danmark

Formidling gjennom stort rekonstruert miljø og mange aktører.

Ribe Vikingsenter består av et omfattende museumsanlegg med over 40 bygninger og flere hundre frivillige bidrar. Ambisjonen er å gjenskape den historiske byen Ripa ved hjelp av mange ulike sosiale arenaer som byhus og gårder, markedsplass, religiøse steder med mer. Museet er etablert med nærhet til en folkehøyskole som bidrar  inn i museets levendegjøring.

Museets formidling hviler utelukkende på levendegjøring og rekonstruerte miljøer. Dette inkluderer en utstrakt bruk av mennesker i formidlingen. For eksempel er nesten alle ansatte ikledd vikingklær på jobb og museet «ansetter først og fremst folk med kompetanse som kan bidra til å skape levende historie.»

Sagnlandet Lejre, Danmark

Formidling gjennom stort rekonstruert miljø, kongehall og mulighet for ferieopphold.

Sagnlandet Lejre har et større historisk spenn enn de andre undersøkte museene og inneholder formidling om både steinalder, jernalder og vikingtid og 1800-tallet.

Museet tilbyr en omfattende opplevelse til besøkende familier, blant annet gjennom såkalte «fortidsfamilier». Her kan familier og andre betale for å oppholde seg på senteret over lengre tid som en del av en aktiv ferie, der «fortidsfamiliene må bruke tidstypiske klær og leve på historisk vis over en gitt tid.»

Butser Ancient Farm, England

Formidling gjennom inkludering, eksperimentellarkeologi og naturvern.

Butser Ancient farm ligger en time sørvest for London og formidler arkeologi i Storbritannia de siste 10.000 år.

Museet har rekonstruksjoner av forskjellige bygninger fra forskjellige tidsperioder helt sentralt i sin formidling, og lar publikum delta i byggingen av husene, slik at de får kjennskap til fortidens byggeskikk.

Fortidsgården har en sterk tilknytning til arkeologifaget, og ble, i likhet med Lejre, opprinnelig opprettet som et sted for eksperimentell jernalderarkeologi.

Butser Ancient Farm har en sterk grønn profil. Museet er bygd opp av gjenbruksmaterialer, de bruker fornybar energi og har naturvernprosjekter.