Foto: iStock

Slik har Stad kommune og Telemarksforsking løftet arbeidet med samskaping i kommunen

mai 14, 2025

Telemarksforsking har forsket på hvordan Stad kommune har jobbet i praksis med å bli «en samskapende kommune». – Læringseffekten av å samarbeide med Telemarksforsking har vært stor, forteller Arild Vonheim i Stad kommune.

Innerst i en av Vestlandets mange spektakulære fjordarmer, sentralt i Nordfjordeid, bugner det av fargerike grønnsaker – tomater og chili i en rekke fasonger, urter og salater, og en rekke andre godsaker – i drivhus som er bygget av frivillige.

De velsmakende vekstene som gror inni drivhusene, er et resultat av prosjektet «Urbant landbruk». Målet er med tiden å etablere et grønt miljø som alle i Stad kan benytte seg av og engasjere seg i.

I dag er prosjektet selvstendig – men det startet som et kommunalt samskapingsprosjekt initiert av Stad kommune, med utgangspunkt i spørsmålet «Korleis kan vi saman skape inkluderande møteplassar for å formidle kunnskap om kortreist mat?».

– Stad kommune ønsker å være en fremoverlent distriktspioner-kommune og jobbe med samskaping, forteller Vonheim. Han er rådgiver i stabsenheten Strategi og samordning, og har hatt en sentral rolle i samskapingsprosjektet.

Kommunen har nedfelt samskaping som ett av fire satsingsområder i sin kommuneplan frem mot 2028.

Den samskapende kommune

Telemarksforsking samarbeidet i perioden 2021 til 2024 med kommunen om prosjektet Den samskapende kommune: Et treårig forskningsprosjekt der kommunene Nordre Follo og Stad deltok.

– Å delta i forskningsprosjekt med Telemarksforsking var en fin måte å pushe oss fremover på, og vi kjørte prosesser som hadde stor læringseffekt for oss.

Forskerne fulgte de to kommunene i deres arbeid med samskaping med mål om å etablere samskaping som en arbeidsmetode i kommunene.

Prosjektet la vekt på å ta på alvor de lokale forholdene og konteksten kommunal samskaping skjer i, som motvekt til mye av forskningen om samskaping, som så langt har vært teoretisk og fokusert på overordnede suksessfaktorer og barrierer.

Hva er samskaping?

I Kommune-Norge brukes ofte begrepet samskaping om arbeidsformer der kommunene samarbeider med aktører utenfor kommuneorganisasjonen for å løse samfunnsmessige utfordringer.

Begrepet er lansert som en arbeidsform som skal hjelpe det offentlige med å løse utfordringene de står overfor, ved å utnytte ressursene i lokalmiljøet på en smartere måte. Fordelene ved samskaping kan være store, men for å lykkes kreves det god samarbeidskultur og struktur. Samskaping har også en rekke fallgruver.

At samskaping kan være krevende, ble også tydelig under arbeidet i kommunene Nordre Follo og Stad, og ikke alle prosjektene i prosjektperioden lyktes.

Prosjektet «Jordnær», også kalt Urbant landbruk, er ett eksempel på hvordan samskaping kan lykkes i praksis.

God kunnskap øker sjansen for å lykkes

Erfaringene fra forskningsprosjektet har gitt varige endringer i kommunen, blant annet opprettelsen av et eget kommunalt samskapingsteam.

– Vi har hatt godt av å bruke samskaping, og bruker det fremdeles. Vi har nå rigget organisasjonen vår ut fra erfaringene vi gjorde oss i forskingsprosjektet, og samskapingsteamet er et av flere resulater, forteller Vonheim.

– Prosjektet Urbant landbruk drives nå av frivillig sektor og går av seg selv. Dette gjelder også et av de andre prosjektene som ble etablert som del av forskingsprosjektet, Meningsfullt og aktivt liv, som har som mål å skape attraktive, trygge, inkluderende og tilgjengelige møteplasser. I disse to prosjektene er kommunen kun inne og bistår ved behov. Dette er prosjekter som ikke hadde blitt satt i gang uten samarbeid med Telemarksforsking, forklarer han.

Mer om forskningsprosjeket

Erfaringene fra forskningsprosjektet er samlet i rapporten «Eksperimentering med samskaping i kommunal sektor». Målet med rapporten er blant annet å bidra til at det kan bli lettere å komme i gang med samskaping for andre kommuner som ønsker å starte opp.

– Læringseffekten av å samarbeide med Telemarksforsking har vært stor. Vi har blitt bevisst på hvordan vi kjører samskapingsprosesser, hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og vi har lært hvordan vi kan sette samskapingsteorien ut i praksis hos oss, forklarer Vonheim.

Prosjektet har dessuten bidratt til å sette Stad på kartet som en samskapende kommune.

– Vi har fått mye god omtale som har snakket opp Stad kommune. Vi blir for eksempel kontaktet av høyskoler og fylkeskommuner som vil lære mer om hvordan vi bruker samskaping til til å løse utfordringer i kommunen, sier Vonheim.

Ti råd til kommuner som ønsker å sette i gang med samskaping

På bakgrunn av erfaringene fra kommunene Nordre Follo og Stad, har forskerne ti råd til deg som skal fasilitetere samskapingsprosesser:

Start med noe som engasjerer folk
Få med de som er engasjert – og har lyst til å gjøre en innsats
Fyr opp under engasjementet – legg bort «byråkrathatten»
Tør å ta i bruk nye kreative verktøy og nye møteplasser
Det må skje noe konkret – framdrift og små konkrete resultater
Husk at også andre enn kommunen kan ta ansvar
Sørg for å ha et avklart handlingsrom – vit hva du kan beslutte der og da
Søk gjerne eksterne midler – litt økonomiske midler smører prosessen
Lær underveis – hva lærte vi av dette? Hva kunne vi gjort annerledes?
Vær modig – bare gjør det!

For å lese mer – se rapporten på våre hjemmesider her.

Læringspunkter fra Urbant landbruk-prosjektet

Telemarksforsking har også gitt ut et eget notat om Urbant landbruk-prosjektet.

Her har vi noen litt andre læringspunkter som kan være vel så relevant her.

Basert på erfaringene fra prosjektet kan vi oppsummere følgende læringspunkter:

Kommunen tar tak i og følger opp det lokale engasjementet
Fasilitatorene skaffer seg handlingsrom til å ta beslutninger
Fasiliteringen er «ubyråkratisk» og inkluderende
Kommunen «smører» prosessene og legger til rette

Se også nyhetsopplsag: https://www.telemarksforsking.no/urbant-landbruk-et-prakteksempel-pa-samskaping/