Foto: iStock

Samiske barn forteller

mai 11, 2022 Helse, utdanning og velferd

Når samiske barn forteller om egen oppvekst vektlegger de stor grad av stedstilhørighet og relasjoner til de nærmeste. De uttrykker stolthet over egen kultur og motstand mot diskriminering. Rettigheter forstår de både som universelle rettigheter og urfolksrettigheter. Under sistnevnte er det å bruke samisk språk, relasjoner og deltakelse i aktiviteter sentralt.

 

Forskergruppeleder i helse, utdanning og velferd Monica Bjerklund ved Telemarkforsking har gjennomført en studie på oppdrag fra Redd Barna for å finne ut mer om samiske barns opplevelser av egen oppvekst og av sine rettigheter, slik barna selv opplever det. Studien er finansiert av UNESCO.

Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å si hva de mener og bli hørt i saker som berører dem. De som skal jobbe for oppfyllelse av samiske barns rettigheter, trenger å kjenne samiske barns egne erfaringer, perspektiver, meninger og ideer, forteller Bjerklund om bakgrunnen for studien.

Studien bygger på kvalitative gruppeintervjuer og digitale intervjuer, samt medvirkningsprosesser med 38 samiske barn på 4.-7. trinn fra hele Norge. I studien har Telemarksforsking undersøkt hvordan et utvalg samiske barn opplever sin oppvekst, hvilke rettigheter barna selv opplever at de har og hvordan barna opplever at erfaringene blir ivaretatt.

 

Fortellinger om egen oppvekst

Studien viser at barna særlig var opptatt av tre forhold ved sin oppvekst:

a) Bolyst og stedstilhørighet

b) Verdsetting av relasjoner og

c) Stolthet over egen kultur, og motstand mot diskriminering.

Analysen viste at barna opplevde stor grad av bolyst og stedstilhørighet. Barna satte pris på kvalitetene ved eget hjemsted uavhengig av om de vokste opp i urbane eller rurale strøk. Naturen med dens ulike kvaliteter ble entusiastisk beskrevet av barna i studien, og også deres bruk av naturen ble levende skildret.

– I rurale strøk snakket barna om hvor godt det var å slippe å bli «kjøpesenterbarn», mens barn i urbane strøk fortalte om byens kvaliteter, forklarer Bjerklund

I tillegg verdsatte barna relasjonene til familie, slekt og sine nærmeste høyt i sin oppvekst, og de uttrykte på like måter stolthet over egen kultur og motstand mot diskriminering.

 

Fortellinger om egne rettigheter

Det var særlig tre former for rettigheter samiske barn og unge verdsatte:

a) Universelle rettigheter og urfolksrettigheter

b) Rett til å lære og bruke samisk språk og

c) Retten til relasjoner og deltakelse.

Barna ønsket ikke å ses på som annerledes: «Det er jo som om at vi er nordmenn, men vi har et anna språk og en anna kultur, men samtidig helt lik.» De var opptatt av at samiske barn hadde universelle rettigheter lik alle andre barn i Norge, i tillegg til noen urfolksrettigheter (f.eks. undervisning i og på eget språk).

Nære relasjoner ble beskrevet som viktige for barna: «Familie og venner, bestemor og bestefar (ahkku og addja). De er viktig for de gir oss masse multer, og de er snille.» Noen av barna i storbyen reiste til slekt andre steder i landet for å holde kontakt med slektninger, snakke samisk, delta i konfirmasjoner eller for å utøve tradisjonelle, samiske aktiviteter som jakt og reindrift. Storbybarna savnet flere møteplasser hvor de kunne treffe andre samer og snakke samisk. De og deres foreldre hadde imidlertid i flere tilfeller valgt å bruke tilbudene som fantes, som samisk barnehage og skoletilbud eller tilbud om å feire 17. mai på rådhuset. Slik tilrettela familiene for barnas samiske språkopplæring og kulturtilhørighet.

 

Les rapporten «Samiske barn forteller» her.

Spørsmål rundt studien kan rettes til forskergruppeleder Monica Bjerklund