Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Relasjoner og tid er essensielt for god informasjonsutveksling rundt sykmelding

november 11, 2025 Sosial og økologisk bærekraft

Fastleger som sykmelder og Nav-ansatte ønsker seg mer dialog. Det er et av de sentrale funnene i en ny undersøkelse av informasjonsflyten mellom NAV og sykmeldere. Å sørge for personlige relasjoner og bedre digitale løsninger er nøkkeltiltak for å få det til.

God informasjonsutveksling mellom leger som sykmelder og Nav-ansatte er en viktig del av gode sykmeldingsforløp, og har flere positive effekter.

Det legger blant annet til rette for en mer målrettet oppfølging av pasientene som igjen gir muligheter for redusert sykefravær, tilrettelegging på arbeidsplassen og graderte sykmeldinger.

Nå har forskere ved Oxford Research og Telemarksforskings Irene Larsen Øyeflaten undersøkt denne informasjonsflyten mellom sykmeldere og Nav – og belyst arbeidsmåter som kan øke kvaliteten på den.

Stort engasjement blant aktørene

Temaet vekker stort engasjement og vilje blant både leger og Nav-ansatte, bemerker forskerne. De finner også at det foregår mye viktig arbeid nasjonalt for å forbedre infrastrukturen for informasjonsutveksling mellom Nav og sykmelder, som de deler eksempler på i rapporten.

– Noe av det viktigste som kommer frem i denne rapporten er hvordan de ulike casene på en god måte illusterer hvilke mulighetsrom som finnes for å bedre kjennskap til hverandre og derigjennom forbedre kvaliteten på samhandlingen mellom Nav og sykmelder. Gode eksempler fra praksis kan inspirere og motivere andre til å prøve ut lignende metodikk i sin kommune, sier Øyeflaten.

Forskerne har benyttet flere metoder i rapporten «Informasjonsutveksling mellom Nav og sykmelder», inkludert intervjuer, casestudier og spørreundersøkelser.

I materialet er det særlig to forhold som går igjen og som er toneangivende i rapporten:

1. Partene ønsker seg bedre kunnskap om og forståelse av hverandre
2. Partene oppgir tid som den største barrieren for mer dialog

Personlig bekjentskap er en nøkkel

«Nøkkelen, og starten for god informasjonsutveksling mellom Nav og sykmelder, er nettopp personlig bekjentskap,» skriver forskerne i rapporten.

Når partene kjenner hverandre og har et ansikt å forholde seg til blir dialogen enklere å få til og det blir mer av den. At både fastleger og Nav-ansatte ønsker seg mer dialog, er noe som går igjen i intervjuene med begge parter.

Forskerne anbefaler derfor alle kommuner og fylker å initiere noen fysiske treffpunkter mellom Nav og sykmelder, og trekker frem to eksempler på vellykkede tiltak som kan sørge for dette:

I Innlandet Fylkeskommune arrangerer de årlig et todagerskurs der fastleger og Nav-ansatte kan møtes. I Fredrikstad arrangeres det årlige smågruppemøter av Nav-leder, veiledere og rådgivende lege i Nav.

Begge er eksempler på tiltak som ikke krever for mye tid av partene, bemerker forskerne – det andre forholdet som går igjen i undersøkelsen.

Tid er en barriere – både kapasitet og synkronitet

Tekniske løsninger blir ofte beskrevet som den største hindringen for god informasjonsutveksling, men forskerne finner et annet hinder som en sentral barriere: Tid. Både i form av manglende kapasitet, og som følge av at Nav-ansatte og fastlegenes arbeidshverdager er ulike og tidvis usynkrone.

For eksempel oppstår gjerne behovene for informasjonsutveksling når legene gjør papirarbeid på slutten av arbeidsdagen og i helgene. Da er ikke Nav tilgjengelige.

Samtidig har partene, og kanskje særlig fastlegene, travle hverdager: Flere fastleger rapporterer om for stor arbeidsbelastning, og peker på omfattende papirarbeid og utfylling av skjemaer som en av årsakene til dette.

Forslag til systemiske tiltak

Disse barrierene foreslår forskerne å løse med flere systemiske tiltak:

• Forbedret oppfølgingsplan for sykmeldte: Planen skal gi fastlegene et bedre verktøy for å følge opp pasientene.
• Huskelister: Bidrar til kunnskap om og bevissthet rundt hvilken informasjon den andre parten trenger – kan redusere overflødig informasjon.
• Felles kartleggingsskjema: Et skjema som pasienten fyller ut i samråd med lege og Nav, og som hjelper alle parter med å forstå pasientens funksjon og konkrete forhold på arbeidsplassen.
• Lesebekreftelser: Et enkelt og lavterskel tiltak. Kan enten løses teknisk, eller som rutine – ved at Nav bekrefter overfor fastlegene at deres beskjed er mottatt.
• ICIT-kurs: Kurs i dialog med pasientene for fastleger. Studier av kursene har vist flere gode effekter blant annet på funksjon, livskvalitet og sykefravær.
• Statistikkverktøy for sykmelder: Finnes i dag, men er lite kjent. De som kjenner til det og bruker det snakker imidlertid varmt om det, og forskerne anbefaler å øke bevisstheten rundt dette.
• Takster: Mulighetene i dagens takster bør enten tydeliggjøres, eller det bør vurderes å opprette en ny takst for samarbeid mellom Nav og sykmelder.

Rådgivende leger «Et uforløst brobyggerpotensial»

En del av studiens mandat har i tillegg vært å undersøke ordningen med rådgivende leger i Nav. Dette er leger som er ansatt i Nav for å fungere som en bro mellom fastlegene og Nav-ansatte. De er en part som kombinerer både medisinsk fagkunnskap og kunnskap om Nav-systemet. Sistnevnte er en type informasjon fastlegene i undersøkelsen særlig etterspør.

Men tjenesten har per i dag et stort uforløst potensiale, konkluderer forskerne med, og anbefaler at både kjennskapet til og tilgjengeligheten av tjenesten økes, at muligheten for dialog mellom «lege-til-lege» utnyttes i større omfang og at rådgivende legers oppgaver og rolle bør tydeliggjøres.