REKO-ringer har potensial som kanal for økologisk mat

januar 16, 2020Utviklingsprosjekter og prosessledelse Regional utvikling

Nytt handelsfenomen som kutter ut mellomledd gir nye muligheter for omsetning av lokal og økologisk mat.

REKO-ring er en ny distribusjonsmodell som skal gjøre det enkelt og effektivt for matprodusenter å selge varer lokalt og direkte til kunden uten mellomledd. Lokalmatprodusenter annonserer varer i en felles Facebook-gruppe, og kundene forhåndsbestiller varer gjennom å være medlem av gruppen. Bestilte varer leveres ut til kunder til oppsatt tid på et fast sted. REKO-fenomenet har bredt kraftig om seg i Norge de siste to årene, fra den første REKO-ringen startet i november 2017 til 80 REKO-ringer spredt rundt om i landet ved utgangen av desember 2019.

Telemarksforsking har i 2019 samarbeidet med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Økologisk Norge om å gjennomføre en studie av REKO-ringene i Norge. Resultatene presenteres i en fersk rapport, som frembringer ny kunnskap om REKO-ringer som omsetningskanal, med spesiell vekt på økologiske landbruksvarer.

 

Hvem bruker REKO? – med vekt på det økologiske

Telemarksforsking har høsten 2019 gjennomført en landsdekkende survey til produsenter og forbrukere som benytter REKO. I overkant av 200 produsenter har svart på undersøkelsen, mens vi har fått svar fra i underkant av 1800 forbrukere.

Den typiske REKO-forbrukeren er en kvinne som bor i urbane og tettbygde strøk og har høyere utdanning. Den viktigste motivasjonen for å bruke REKO som forbruker er ønsket om å støtte opp om lokalt næringsliv og bidra til lokal verdiskaping.

Blant produsentene som bruker REKO, finner vi også en høyere andel både kvinner og økologiske produsenter sammenlignet med norsk landbruk for øvrig. Produsentene deltar i REKO-ringer av mange grunner, og spesielt er behovet for å få tilgang til et større marked viktig. For mange av produsentene i vår undersøkelse utgjør REKO en viktig markedskanal. Dette gjelder særlig innenfor bær, både økologiske og konvensjonelle produsenter, samt økologiske grønnsaker.

– REKO-kundene har blitt mer bevisst på hvordan maten er produsert, og de kjøper mer økologiske varer etter de ble med i REKO. Mange oppgir at de ville kjøpt mer økologiske varer dersom det var et større utvalg tilgjengelig. Spesielt ønsker de seg mer grønnsaker. Dette viser at det er rom for og behov for flere økologiske grønnsaksprodusenter over hele landet, noe som utgjør et vekstpotensial ved REKO-ringene, sier prosjektleder Gunn Kristin Leikvoll.

 

Sentralt ledd er viktig

Alt tyder på at det å ha en aktør som koordinerer og veileder REKO-ringene, er av stor betydning for suksessen så langt. Både i Norge og Sverige er det sentrale organisasjoner som støtter opp om og veileder initiativene. Våre funn tyder på at det også framover blir viktig å ha en aktør som koordinerer og er aktiv i utviklingen av REKO i Norge.

På sikt kan vi anta at dersom praktiske, organisatoriske (og muligens «idealistiske») aspekter av REKO-ringene videreforedles og drives av kompetanse og kapasitet som kan samordne og koordinere både på sentralt nivå og på ring-nivå, så er det grunn til å tro at det er store utviklingsmuligheter for nye produsenter for økologiske varer og eksisterende produsenter til å øke sin produksjon og omsetning av økologiske varer gjennom REKO.

– Med den enorme responsen som REKO har fått i markedet og ønsket om mer økologiske varer, kan REKO i framtiden bli en viktig kanal for å øke folks bevissthet rundt bærekraftig matproduksjon og økologisk landbruk, sier fagansvarlig i prosjektet, forsker Christine Hvitsand.

 

Håndbok om REKO og sluttkonferanse

REKO-prosjektet har nettopp fått videre finansiering av Landbruksdirektoratet for 2020. Partnerne Telemarksforsking, Økologisk Norge og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal i 2020 arbeide med å lage en håndbok for REKO i Norge og en nasjonal sluttkonferanse om REKO.

For mer informasjon, kontakt fagansvarlig Christine Hvitsand eller prosjektleder Gunn Kristin Leikvoll .