Foto: Kristian Glomnes, Seanse

Rammer for kunst

september 27, 2021 Kulturliv og kulturpolitikk

SEANSE – senter for kunstproduksjon ved Høyskolen i Volda har et svakt organisatorisk grunnlag. Det er også ubalanse mellom senterets nasjonale og internasjonale ambisjoner og dets relativt svake styringsdokumenter. Det viser en evaluering utført av Telemarksforskning.

 

Seanse er en del av den kulturpolitiske satsingen på kunst og kultur for barn og unge som startet i 2004. Senteret jobber aktivt for at barn og unge skal kunne oppleve og uttrykke seg gjennom kunst. Siden oppstarten har Seanse arbeidet for å øke kvaliteten i det kunst- og kulturtilbudet som gis til barn og unge, fortrinnsvis gjennom den kulturelle skolesekken. Evalueringen er bestilt og finansiert av Seanse og Høyskolen i Volda.

 

Svakt organisatorisk grunnlag

Evalueringen bygger på analyser av senterets styrende organer og styringsdokumenter. Den vurderer også i hvilken grad senteret, styre og råd har fulgt opp tidligere anbefalinger gitt av Telemarksforskning (2012). Siste del av evalueringen belyser hvordan ulike aktører som er involvert i senterets virksomhet, vurderer senterets styringsgrunnlag og hva som skal til for å få en framtidig styrking av senteret. Evalueringen viser at senteret er tuftet på et svakt organisatorisk grunnlag, og at det er ubalanse mellom senterets nasjonale og internasjonale ambisjoner og dets relativt svake styringsdokumenter.

 

Partnerskapsmodellen

Senteret er organisert som et partnerskap mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskulen i Volda. Det er også basert på en finansieringsmodell som står i skjæringspunktet mellom ulike sektorer: undervisnings- og forskningssektoren, fylkeskommunal kulturforvaltning og kunst- og kultursektoren. Partnerskapsstrukturen gir ingen organisatorisk autonomi innenfor høyskolesystemet eller ovenfor Møre- og Romsdal fylkeskommune. Den skaper også uklarheter knyttet til hvem som formelt sett eier Seanse, rundt senterets mandat og hva ulike interessenter kan forvente seg av senteret. Senterets relativt få medarbeidere gjør også at senteret er svært personavhengig. Senteret er tett knyttet opp til og hviler tungt på senterleder, som er et tydelig ansikt for senteret utad. Dette gjør senteret sårbart for uforutsette hendelser.

 

Anbefaling fra Telemarksforskning

Telemarkforskning anbefaler at dersom senteret skal kunne ekspandere og påta seg de til dels store kunstneriske utviklingsoppgavene som de ser for seg at de skal gjøre framover, vil de være tjent med fastere organisering med tydeligere rammer for eierskap og styring av senteret.

 

Rapporten Rammer for kunst. Evaluering av organisatoriske rammer og kunstnerisk handlingsrom for SEANSE kan leses her.