Trenger den kommunale kultursektoren staten i ryggen?
Om konsekvensene av sentrale reformer og ikke-reformer for kommunal kultursektor i Norge
På 1970- og 80-tallet satte statlige norske myndigheter i verk flere tiltak for å etablere og opprettholde kultur som tjenesteområde i norske kommuner. Siden har mange lokale aktører i kultursektoren ønsket flere tilfeller av slik statlig intervensjon, ved hjelp av lovpålegg og øremerkede midler, for å beskytte den kommunale kultursektoren i forhold til andre tjenesteområder. I denne artikkelen har vi undersøkt hvordan sentral styring – eller fravær av slik styring – har påvirket kommunal kulturpolitikk og prioriteringer fra rundt 1975 til 2021. Vår empiribaserte undersøkelse viser at 1) aktiv statlig styring var viktig for utviklingen av den kommunale kultursektoren på 1970- og 80-tallet, og at 2) prioriteringen av kultur, målt gjennom netto driftsutgifter, ikke i særlig grad er blitt påvirket av mindre statlig styring. Det ser ut som kommunene siden 1980-tallet relativt konsekvent har prioritert kultur økonomisk, ettersom utgiftene til kultur har ligget stabilt på rundt 4 % av de totale driftsutgiftene, uavhengig av statlig intervensjon eller ikke-intervensjon. Utviklingen av profesjonelle og kommunale kulturadministrasjoner ser ut til å ha hatt større betydning for utviklingen av kommunal kultursektor enn statlig styring (dvs. gjennom lovpålegg eller øremerkede midler).
https://doi.org/10.18261/nkt.27.1.9