Tillit som kapital i samisk næringsliv
Sametinget har over lengre tid forsøkt å skape vekst i samiske bedrifter gjennom å stimulere til økt samarbeid, særlig innenfor kreativ og kulturbasert næring. Til tross for flere ulike tiltak har det vist seg utfordrende å endre bedriftsstrukturen og lønnsomheten i samiske næringer. Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom tillit – eventuelt mangel på tillit – og innovasjon, samarbeids- og risikovilje og vekst, og om lav tillit kan forklare en tilsynelatende uvilje mot å inngå i bedriftsnettverk og andre formelle samarbeidsformer som brukes som tiltak for økt næringsutvikling. Studien har vært delfinansiert av Norges forskingsråd.
Datamaterialet har bestått av svar fra en digital spørreundersøkelse og et etnografisk feltarbeid med dybdeintervjuer med samiske næringsutøvere. Spørreundersøkelsen er mer eller mindre lik tillitsundersøkelser Telemarksforsking tidligere har gjort i en rekke norske kommuner, noe som gjør det mulig å sammenligne tilliten i samiske områder med andre områder i Norge.
Spørreundersøkelsen viser at det er relativt liten tillit i de samiske områdene som vi har undersøkt, men at det gjelder hele befolkningen og ikke bare den samiske. Vi har ikke gjort signifikante funn mellom samer og ikke-samer når det gjelder tilliten til hverken politikere, kommunens ansatte, næringslivet eller fylkeskommunen. Derimot har Sametinget gjennomgående høyere tillit blant de som regner seg samiske enn de som ikke gjør det. De samiske respondentene har også høyere tillit til Sametinget enn til kommunen når det gjelder næringsutvikling. I spørreundersøkelsen undersøkte vi også hvorvidt respondentenes tillit til sine medmennesker er påvirket av fornorskingsprosessen mot den samiske befolkningen. Her svarte flest at tilliten deres ikke er påvirket av fornorskingsprosessen. Dette gjaldt også for de samiske respondentene. Imidlertid svarer en betydelig gruppe samiske respondenter at deres tillit er ‘svært påvirket’ av denne prosessen.
De kvalitative undersøkelsene blant lokalt kulturnæringsliv støtter stort sett opp under funnene fra spørreundersøkelsen. Flere informanter tok opp at i) mange samiske bedrifter er familiebasert og derfor ikke ønsker å bli for store ii) at samisk næringsliv delvis er basert på intern konkurranse og at nettverkssamarbeid derfor er en fremmed måte å jobbe på, iii) at det er store forskjeller mellom de ulike næringene. Flere informanter tok dessuten opp at språklige barrierer og manglende kunnskap om samisk kultur og tradisjon kan påvirke tilliten til myndigheter og andre aktører negativt. Forholdet mellom tradisjon og innovasjon ble også tematisert, da innovasjon lett kan koples til tilpassing til majoritetssamfunnet og fornorsking. Dermed kan innovasjon oppfattes som en trussel mot den samiske kulturen og samiske tradisjoner. Flere informanter mente likevel at det innenfor noen næringer vokser fram en ny generasjon som er mer positive til både samarbeid og kulturbasert innovasjon, og at synet på innovasjon dermed er i endring.