Statlig styring av kommunene

Effektivitets- og fordelingsvirkninger

Statlig styring av kommunene foregår både gjennom økonomiske virkemidler, dvs. ulike former for øremerkede tilskudd, og gjennom juridisk/administrative bestemmelser. Telemarksforsking har på oppdrag av KS-forskning analysert effektivitetets- og fordelingsvirkninger av disse formene for statlig styring av kommunenes prioriteringer mellom ulike tjenester som tilbys innbyggerne i landets kommuner.Datagrunnlaget for prosjektet har vært data fra kommuneregnskapet over alle norske kommuners (unntatt Oslo) utgifter og inntekter fra 1991 til 1997. Videre har det vært gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot rådmennene i alle landets kommuner. I denne spørreundersøkelsen har vi innehentet kommunenes syn på hvor sterk den statlige styringen er innenfor de ulike kommunale tjenestesektorer, og hvilke konsekvenser statens styring har for måten kommunene prioriterer mellom sine tjenesteytende sektorer.Vi finner blant annet at virkningene av øremerkede tilskudd på kommunenes prioriteringer gjennomgående er nokså svake. Videre er fordelingsvirkningene uheldige ved at de rikeste 25% av kommunene mottar over dobbelt så mye i øremerkede tilskudd pr. innbygger som de 25% fattigste. Et annet hovedresultat er at kommunene over tid tilpasser seg til statens virkemiddelbruk. De blir mer avventende og passive, og forsøker å unngå å bruke egne midler på tjenesteområder der de forventer at staten vil innføre nye tilskuddsordninger i framtiden. Hele 50% av kommunene forventet ved årsskiftet 1999/2000 at det vil komme nye øremerkede tilskudd til skolesektoren i løpet av de nærmeste årene.

Forfatter

Lars Håkonsen, Knut Løyland og Kjetil Lie

Type

Rapport

Rapport

180

ISBN

82-7401-146-5