Ser vi nå starten på slutten for fylkesdemokratiet?

<h4> Det får Senterpartiet i så fall et stort medansvar for.</h4><p>Senterpartiets kronargument i debatten om fylkesreversering er omtrent som følger: «Vi må dele opp igjen de sammenslåtte fylkeskommunene for å flytte beslutninger nærmere folk. Vi må gjenreise det fylkeskommunale nærdemokratiet.»</p><p>Men se ikke bort fra at vi nå ser starten på slutten for det fylkesdemokratiet de hevder å være så opptatt av å redde. Det får Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og deres partikolleger i så fall et stort medansvar for.</p><p> </p><p><strong>Alt var bedre før, eller?</strong></p><p>For hvilket fylkesdemokrati er det egentlig de ønsker seg tilbake til?</p><p>Ved kommunevalg stemmer vanlige folk på partiet de opplever er best på eldreomsorg, barnehage eller skatt – for å nevne noen viktige politikkområder. Folk opplever at stemmen deres bidrar til å påvirke egen hverdag.</p><p>Ved fylkestingsvalg, derimot, har valgdeltagelsen alltid vært lavere enn ved både kommune- og stortingsvalg.</p><p>Det har sammenheng med at mange enten ikke vet hva fylkeskommunen holder på med, eller ikke interesserer seg særlig for de oppgavene fylkeskommunen har ansvar for.</p><p>I 2016, altså før sammenslåingen Senterpartiet er så imot, gjennomførte Telemark fylkeskommune en innbyggerundersøkelse. Den viste det følgende:</p><ul><li>Kun én av fem mente at de selv kjente godt til Telemark fylkeskommunes virksomhet.</li><li>Kun én av fire mente det ble tatt opp viktige politiske saker i Telemark fylkeskommune.</li></ul><p>Tallene er neppe annerledes i resten av landet. Ikke rart oppslutningen om fylkestingsvalg har vært lav.</p><p> </p><p><strong>Viktigere oppgaver og levende demokrati</strong></p><p>Hensikten med fylkesreformen var hverken å spare penger eller å ødelegge fylkesdemokratiet, slik Senterpartiet til stadighet påstår.</p><p>Tvert imot: Hagen-utvalget utredet reformen, og deres hovedargument var at større fylkeskommuner ville kunne påta seg tyngre oppgaver enn i dag.</p><p>Det skulle igjen bidra til at folk flest ville oppleve fylkeskommunen som mer relevant i sin hverdag.</p><p>Dermed ville også interessen for og oppslutningen om fylkesdemokratiet øke.</p><p>Dessverre feilet Solberg-regjeringen på dette punktet. Med unntak av veiadministrasjon klarte de aldri å få overført viktige oppgaver og tyngre ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene.</p><p> </p><p><strong>Forbedre, ikke reversere</strong></p><p>Burde ikke et Senterparti med regjeringsmakt bruke kreftene på å fortsette der Solbergregjeringens regionreform feilet?</p><p>Tiden er nemlig overmoden for å legge flere oppgaver til det fylkeskommunale nivået. Men da må man samtidig akseptere at man trenger noe større fylkeskommuner.</p><p>Det betyr ikke at man ikke kan se på deler av den strukturen som ble lagt av Solberg-regjeringen. For eksempel tror jeg de fleste ser at Viken ikke er en særlig optimal størrelse. Flere av de andre nye fylkeskommunene burde derimot ha alle forutsetninger for å ta imot tyngre oppgaver.</p><p>Istedenfor å rykke tilbake til start burde tiden nå være inne for en helhetlig plan for å utforme et folkestyrt fylkeskommunalt forvaltningsnivå.</p><p> </p><p><strong>Styrke heller enn å svekke</strong></p><p>Senterpartiet fremhever seg selv som det lokale og regionale selvstyrets fremste forkjempere. Burde ikke partiet være opptatt av å styrke fylkesdemokratiet heller enn å svekke det?</p><p>Og hvis partiet faktisk mener at alle fylkesreverseringene bidrar til et bedre lokaldemokrati, så er det å forvente at de kan svare <em>ordentlig</em> på følgende to spørsmål:</p><ul><li>Hvordan vil en fylkesreversering bidra til et bedre lokaldemokrati?</li><li>På hvilke måter vil det gi bedre fylkeskommunale tjenester for innbyggere og bedre samarbeid med nærings-, arbeids- og organisasjonsliv?</li></ul><p>Når jeg uthever et <em>ordentlig</em> svar, så er det fordi jeg foreløpig ikke har sett noe særlig mer konkret fra den kanten enn ulne formuleringer som «Ja til [fyll inn navnet på hvilken som helst av de gamle fylkeskommunene]» og «nære beslutninger». Hva betyr egentlig det i praksis?</p><p>Jeg tror ikke oppsplittinger vil bidra til bedre tjenester for innbyggerne. Vel så viktig: Et nær samlet nærings-, arbeids- og organisasjonsliv i de sammenslåtte fylkene, som tross alt er de som i det daglige samhandler mest med fylkeskommunen, mener oppsplittinger er helt feil vei å gå.</p><p> </p><p><strong>Starten på slutten</strong></p><p>Senterpartiet opplever det som en seier at det går mot reverseringer av nye fylker landet rundt. Men dersom partitoppene er så opptatt av fylkesdemokratiet som de utgir seg for å være, så tror jeg de skyter seg selv i foten.</p><p>Oppsplittinger «en masse» vil gi tap på sikt for dem som mener et folkevalgt regionalt nivå er viktig.</p><p>Det vil ikke føre til et mer levende fylkesdemokrati. Det vil være en reversering tilbake til en tilstand hvor vanlige folk, som Senterpartiet sier de er til for, i liten grad bryr seg om hvem som styrte fylkeskommunen.</p><p>Det er en lissepasning til dem som ønsker å legge ned fylkeskommunene, både som forvaltningsnivå og demokratisk organ.</p><p>Vi ser det allerede. Både blant borgerlige rikspolitikere og blant ordførere i Vestfold-kommunene, som nå ønsker å overta fylkeskommunens oppgaver.</p><p>Se ikke bort fra at reverseringsprosessen regjeringen nå har satt i gang, er starten på slutten for det fylkesdemokratiet Senterpartiet er så opptatt av å redde. Det får partiet i så fall et stort medansvar for.</p><p> </p><p><em>Debattinnlegget ble publisert i Aftenposten 8. februar 2022</em></p>

Forfatter

Erik Magnussen

Utgitt

08.02.2022

Type

Artikkel