Regionråd i Norge - hvem, hva, hvor?

En undersøkelse av flerkommunale politiske organer

SAMMENDRAG

Problemstilling Et regionråd er en betegnelse på et formalisert organ som nabokommuner på frivillig basis har opprettet for å håndtere saker av felles interesse. Regionrådene er et forvaltningsfenomen som har vokst fram i løpet av de siste 20 år nærmest som et villskudd i forvaltningssystemet i rommet mellom kommuner og fylkeskommuner. 75 % av landets kommuner er medlem i et råd. Med det omfanget ”regionrådssektoren” har fått og med den rollen mange råd spiller i utvikling og drift av velferdsoppgaver, har Kommunal- og regionaldepartementet sett behovet for å fremskaffe mer systematisert kunnskap om disse organene. Departementet har derfor satt i gang en landsomfattende studie av regionrådene.Mål Målsetningene med studien har for det første vært å få kunnskap om regionrådene som for-valtningsfenomen; hva slags organer er dette, hvor finnes de, når og hvorfor er de opprettet? For det andre har det vært et ønske å få fram faktaopplysninger bl.a. om organisasjon, admi-nistrasjon, økonomi, oppgaver og resultater. For det tredje ville man forsøke å finne fram til suksesskriterier for vellykket regionrådsorganisering.Metode Litteraturstudier danner grunnlaget for en prinsipiell drøfting av begrepene region og region-råd. En spørrerunde til sentrale informanter i alle fylker ga oversikt over hvor i landet man hadde ”regionrådslike” organer. Det ble så gjennomført en spørreundersøkelse pr. telefon etter et forhåndsutsendt spørreskjema rettet mot de administrativt ansvarlige for alle disse organe-ne. Det ble lagt innsats i å unngå huller i materialet. I tillegg har vi telefonintervjuet et større utvalg informanter i 4 utvalgte regioner med sikte på å finne fram til sentrale suksessfaktorer og fallgruver.Materiale Vi fant fram til 52 fungerende regionråd. Spørreundersøkelsen ga oss et komplett materiale som siden er systematisert i en database. Dette gir oss et svært godt grunnlag for analyser og konklusjoner omkring fakta og om regionrådene som forvaltningsfenomen. Interessante funn i den landsomfattende spørreundersøkelsen dannet grunnlaget for å plukke ut 4 regioner som vi har gått dypere inn i. I alt 18 informanter, ”representativt” utvalgt, har gitt oss synspunkter på suksessfaktorer og fallgruver for regionrådsarbeidet, og den rimelige samstemmigheten vi finner mellom disse, tyder på at vi også her har et godt materiale å basere oss på.Resultater Det er foretatt en avgrensing av regionrådsbegrepet som samsvarer godt med den gjengse oppfatningen blant våre informanter: Et regionråd er et politisk samarbeidsorgan mellom na-bokommuner der minst ordførerne er med (selv om rådmannsdeltakelse aksepteres), organet må/bør ha egne vedtekter og ha alle typer saker som arbeidsfelt (ikke sektororgan). Vi har kommet fram til at 321 av landets 435 kommuner er medlem i ett eller flere av 52 fungerende regionråd. Dobbeltmedlemskap forekommer, likeså at regionråd krysser fylkesgrenser. I Hedmark, Rogaland, Hordaland og Nordland er alle kommunene med i et regionråd, mens Vestfold er det eneste fylket uten noe regionråd. Det største rådet har 13 medlemskommuner, mens de minste har 3. Gjennomsnittsrådet har 6 medlemmer. De respektive fylkeskommunene er medlemmer med fulle rettigheter på linje med kommunene i 6 av rådene. De to første råde-ne ble etablert i 1981, og siden har antallet doblet seg ca hver 5 år. Regionrådene kan kalles et nittitallsfenomen siden hele 39 av rådene er etablert i denne perioden. Flere av rådene er en direkte videreføring av tidligere formelle eller uformelle samarbeidsorganer mellom kommu-nene. Den klart viktigste begrunnelsen for opprettelsen av rådene er ”å stå sterkere utad som region”. Videre begrunnes rådene særlig ut fra ønsket om å få til mer interkommunalt saks-samarbeid og deretter som et grep for å få til mer forpliktelse i samarbeidet.Ordførerne spiller en sentral rolle i alle regionrådssamarbeidene, og i 38 % av regionene sitter de alene i det som må betraktes som det operative regionorganet. Rådmennene er medlemmer med fulle rettigheter i 29% og opposisjonen er representert i 43 %. Med noen få unntak har kommunene lik representasjon i rådene uavhengig av innbyggertall. 73 % av rådene har fast administrasjon, i 23 % går administrasjonen på rundgang mellom kommunen i årssykluser, mens i 4 % av rådene sirkulerer administrasjonen fra møte til møte. Rådet med flest ansatte har 18-20 årsverk, mens mange råd bare disponerer administrative ressurser tilsvarende brøk-deler av et årsverk. Halvparten av rådene med fast ansatte har selv arbeidsgiveransvaret for disse. Ca halvparten av rådene disponerer beskjedne økonomiske midler, mens noen få har en årlig årlig omsetning på opp mot 10 mill. kr. Utgiftene fordeles etter antall innbyggere, etter antall kommuner, etter nettobudsjett eller etter en kombinasjon av disse modellene.Av regionrådets viktigste oppgaver nevnes næringsutvikling og samferdsel oftest, med regi-onutvikling/fylkesplanlegging og praktisk interkommunalt samarbeid på de neste plassene. Konsensus i rådet oppnås lettest om generell regional ”utenrikspolitikk” rettet mot omverde-nen, mens det oftest blir konflikt om lokalisering og om intern prioritering innen samferdsel. Når det gjelder resultater, har flest lykkes med å få i stand konkrete interkommunale sakssam-arbeid, dernest følger utvikling av godt samarbeidsklima og gjennomslag for felles saker i forhold til omverdenen. 90 % av rådene spiller en sentral rolle i utviklingen av nye interkom-munale samarbeidssaker og ca halvparten bidrar aktivt i koordineringen av de etablerte sam-arbeidene.De etablerte regionrådene er robuste organer i den forstand at utmeldinger bare svært sjelden forekommer.Det viktigste tiltaket for å få regionrådssamarbeidet til å gi bedre resultater synes å være å få til en sterkere forankring for de regionale sakene blant ”bredere lag” i medlemskommunene – ikke bare blant ordførerne. Involvering, kommunikasjon og markedsføring er sentrale forhold for å få dette til.

Når det gjelder suksessfaktorer for regionrådssamarbeidet, skal vi her referere den sjekk-punktlista vi har satt opp til slutt i rapporten:

1. Ta utgangspunkt i naturlige regioner!

2. Etabler et godt formelt grunnlag; vedtekter, kjøreregler, viljeserklæring og handlingspla-ner!

3. Sørg for god politisk forankring gjennom involvering og deltakelse!

4. Bygg regionale relasjoner i kommuneadministrasjonene gjennom etablering av uformelle nettverk på mange nivå!

5. Regionrådet må disponere personellressurser som kan fokusere innsatsen sin på regionen og regionale problemstillinger!

6. Regionrådet må disponere forutsigbare økonomiske ressurser!

7. Bygg samarbeidet opp rundt sikre suksesser – la stridsspørsmålene modnes!

8. Arbeid med både kortsiktige og langsiktige resultater for øyet!

9. Markedsfør resultatene som regionale!

10. Legg bort ”småsøskenkranglinga” og se regionens beste!

Forfatter

Karl Gunnar Sanda

Type

Rapport

Rapport

167

ISBN

82-7401-132-5