Populær vitenskapelig artikkel: Samskaping – fra strategi til praksis
Generalistkommunene står overfor betydelige utfordringer, og distriktskommunene kjemper mot befolkningsnedgangen. Omsorgsoppgavene blir flere, men det blir ikke flere til å utføre dem. Samtidig er det i en tredjedel av landets kommuner flere lover ogforskrifter å forholde seg til enn antallet innbyggere i kommunen.
Over hele landet vedtar kommunene strategier og planer der «samskaping» og «innovasjon»nevnes – som mulige midler i arbeidet med å løse flokene innenfor tjenesteytingen og for åbidra til bolyst og å hindre befolkningsnedgang. «Tillitsreform» og «tjenestedesign» nevnesi samme åndedrag. Samlet sett skal samskaping, innovasjon, tillitsreform og tjenestedesignnærmest på magisk vis bidra til at kommunene bygger ned siloene, tar brukerens fokus,jobber helhetlig, effektivt og tverrfaglig. Samtidig skal kommunene i enda større grad ta ibruk ressursene som pårørende og frivillige representerer.
I forskingsrådsprosjektet «Den samskapende kommunen»1 har vi sett nærmere på hvasom skjer når kommunen tar steget fra «prateplanet» i strategier og ledertaler og over tilgjennomføring i praksis. Vi har identifisert fire faktorer som har betydning for innføring oginstitusjonalisering av «samskaping». Disse faktorene kommer vi tilbake til, men først tarvi en tur til Stad kommune – til en historie om samskaping i praksis fra Kommune-Norgeanno 2024