Om hjemlighet og komparasjon i antropologiske studier i Norge

Sammendrag:

Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid «hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver, og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologi Anthropology at Home (1987).

Med utgangspunkt i antropologiske studier i og om det norske samfunnet forsøker jeg å vise at antropologers forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet og fremmedhet som tar utgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det skyldes trolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidige deltakere, ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk, synkron komparasjon. Heller ikke modernitetsteoretisk teleologi ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John A. Barnes – som var blant de få som fattet interesse for kulturhistorie – i noen grad opererte innen slike rammer.

I artikkelen forsøker jeg å trekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relative fraværet av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist seg å ha vært svært produktivt.

Forfatter

Halvard Vike

Utgitt

01.03.2020

Type

Vitenskapelig artikkel i tidsskrift eller serier