Mange kulturtilbud i og etter skolen

En påstand om at Norge ligger sist av 65 land i en rangering over kreative aktiviteter i skolen har den siste tiden blomstret i sosiale medier. Påstanden brukes for å underbygge argumenter om at det ikke satses nok på kunst i opplæringen. Vi har sett denne påstanden referert stadig hyppigere siden den for første gang ble framsatt i en kronikk i Bergens Tidende for ett år siden. Lærere, kulturarbeidere og professorer har kastet seg på hviskeleken.

Tar man seg bryet, vil man raskt finne ut at lekens utgangspunkt er en indikator over såkalte extracurricular activities fra den siste PISA-undersøkelsen. Dette er aktiviteter som organiseres utenfor skoletiden, men i skolens regi – typisk ulike idretts- og kulturaktiviteter. Med andre ord er kulturelle aktiviteter som tilbys i opplæringen eller som organiseres av andre enn skolen, ikke inkludert i dette målet. I mange andre land er det imidlertid vanlig at slike aktiviteter organiseres gjennom skolen etter vanlig skoletid. Hos oss er dette et så ukjent fenomen at det ikke en gang finnes en direkte oversettelse av begrepet til norsk.

Det vi imidlertid har i Norge er en kulturell skolesekk som gir flere tilbud i året til alle elever i skoletiden. Vi har også en kulturskole som rett nok ikke er organisert av skolen, men som tilbyr alle barn i grunnskolealder opplæring i kunstfag – som regel utenfor ordinær skoletid. Og ikke minst har vi frivillige lag og organisasjoner med offentlig støtte som bidrar til at mange barn i dag kan velge mellom mange ulike aktiviteter. Dette er kulturpolitiske ordninger som mange land i Europa misunner oss. At norske barn skal ha det aller dårligste tilbudet av kulturaktiviteter av alle OECD-land og andre land det kan være naturlig å sammenlikne seg med, er derfor langt fra underbygd – og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Debatten om de kreative fagene sin plass i norsk skole er viktig å ta. Skolens oppdrag inkluderer også å fremme elevenes evner til å engasjere seg i og forstå ulike kulturelle uttrykk. Dette er aktiviteter som har verdi i seg selv, og de gir utgangspunkt for praktisk-estetiske ferdigheter som er sentrale for å kunne delta som en aktiv, kritisk og reflektert borger. I hvilken grad norsk skole bidrar til dette, vet vi imidlertid foreløpig lite om.

Forfatter

Bård Kleppe og Rolf Vegar Olsen

Utgitt

13.03.2015

Type

Artikkel