Kronikk: Samskaping skaper begeistring og ny giv

Kronikk: Samskaping skaper begeistring og ny giv

Kronikken er publisert i Kommunal Rapport 11.12.20.Link til kronikken finner du her.

Illustrasjon: Sven Tveit.

Samskaping er et nytt moteord som brer om seg i kommunene, og er noe «alle» skal drive med. Hva er det med samskaping som gjør at det sprer seg som ild i tørt gress?

Av AILIN AASTVEDT seniorforsker ved Telemarksforsking og Phd-kandidat ved Høgskolen i Innlandet

Samskaping går igjen som tema på kommunekonferanser og omtales i stortingsmeldinger om offentlig sektor. Høsten 2020 lanserte Universitet i Stavanger landets første samskapingsskole. Mange kommuner har innført samskaping som ny visjon for lokalsamfunnsutviklingen, med slagord som «sammen skaper vi».

Samskapingens popularitet kommer også til uttrykk i sterke symboler i navn på stillinger og politiske utvalg, som direktør for samfunn og samskaping eller utvalg for kultur og samskaping.

Telemarksforsking har kartlagt utbredelsen og oppfatningen av samskaping i norske kommuner, og intervjuet ledere i to kommuner som har jobbet aktivt med samskaping.

Forskningen viser at denne nye måten å jobbe på kan skape engasjement og arbeidsglede. Gøy, morsomt, kult, kjempeflott og spennende er blant ordene som går igjen når de som har vært med på samskapingsprosesser, skal snakke om dem.

En kommuneansatt sier for eksempel: Det er en mye gøyere måte å jobbe på. Du vet ikke hva som kommer ut i andre enden, men det er veldig spennende.

Politikerne er også begeistret, og sier ting som: Samskaping har skapt en gnist i politikerne og administrasjonen. Vi har fått fyra opp: Det er gøy å være politiker! Når alle begynner å bli med, vi har det gøy, vi er kreative, tør å være litt gærne.

En kommunedirektør omtaler samskaping som «å snu prosessene på hodet» ved at «vi begynner med innbyggerne uten av vi har skrevet et ord».

Samskaping gir mer tid til åpen meningsutveksling om behov og framtidige løsninger, framfor møter med ferdig utredede saker hvor det bare er beslutningen som gjenstår. De opplever at samskaping gir et nytt og større handlingsrom og samtidig oppleves meningsfylt.

Politikerne må ikke bare lese lange og kompliserte saksutredninger, men kan være med på diskusjoner sammen med andre som er interessert i de samme problemstillingene.

For at samskaping skal ha sin berettigelse, kan det ikke bare være gøy, det må også bidra til å løse utfordringer vi trenger å løse. Det er liten tvil om at vi står overfor komplekse samfunnsutfordringer, som klima, folkehelse og demografiske endringer.

Vi trenger å tenke nytt for å løse disse utfordringene. Innovasjon kan ses på som veien fram mot framtidens løsninger, og samarbeid er drivkraften for å få til innovasjon.

Kommunene vi har intervjuet, knytter samskaping sammen med innovasjon. De er opptatt av at samskaping er noe mer enn å innkalle til folkemøte for at folk kan få sagt sin mening om en eller annen kommunal plan. Å møte opp og protestere mot endringene i den nye sentrumsplanen, for deretter å gå hjem å se siste episode av «Et sted å høre til», er ikke å bidra aktivt til utvikling av lokalsamfunnet.

Samskaping handler om å mobilisere personer som vil skape en endring, og som er åpne for nye perspektiver. I definisjonene av samskaping går ord som likeverdig, aktiv og konstruktiv igjen.

Det nye er å utvikle tjenester sammen med innbyggerne, ikke for dem. De fungerer som idéhavere, designere og testere. Samskaping forstått på denne måten innebærer en åpen innovasjon, hvor innbyggere og næringsliv ikke bare er kilder til informasjon og tilbakemelding.

Når folk med helt ulik bakgrunn og erfaringer kommer sammen, kan vante tenkemåter utfordres og nye ideer oppstå. Poenget er å ta i bruk alle ressursene i samfunnet på en ny og bedre måte enn i dag.

Kommunens oppgave blir å motivere og mobilisere disse ressursene. Et eksempel er Øvre Eiker kommune, som opprettet et utvalg med både politikere og engasjerte innbyggerne i utredning av ny skolestruktur, og som sammen klarte å komme fram til et enstemmig råd til kommunestyret om fremtidig skolestruktur og skolebehov.

Et annet eksempel er Jevnaker, som involverte både elever og foreldre da de skulle bygge om ungdomsskolen.

I slike prosesser kan det komme opp gode ideer som ingen har tenkt på før, men selvfølgelig også mer urealistiske forslag, som paintball i gangen.

Nå kan det høres ut som alt bare er rosenrødt med samskaping. Samskaping er en ressurskrevende prosess som kan være vanskelig å lykkes med. Det kan være vanskelig å få helt nye måter å tenke på og tilnærme seg innbyggere inn i det politiske og byråkratiske systemet.

Poenget er først og fremst å vise hvilken kraft til endring som kan ligge i samskaping. Samskaping kan skape engasjement og gi en ny giv i lokalsamfunnet, utløse konstruktive diskusjoner, sette dagsordenen og mobilisere.

Forfatter

Ailin Aastvedt

Utgitt

11.12.2020

Type

Artikkel