Hvordan opplever foresatte til elever som strever med skolevegring møtet med skole og hjelpeapparat?

I denne artikkelen har vi fokus på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet. 75 prosent har fått hjelp fra PP-tjenesten, noe som viser at PP-tjenesten har en sentral rolle med tanke på oppfølging av elever med skolevegring. Selv om skolehelsetjenesten skal jobbe med forebyggende psykososialt arbeid, er det bare 34 prosent av de foresatte som oppgir at deres barn har fått oppfølging herfra. 76 prosent av elevene vært i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), mens bare sju prosent har vært i kontakt med Statped. Spørsmål om barnet delvis eller fullt er tilbake på skolen har overraskende nok mindre betydning for hvordan de foresatte vurderer oppfølgingen deres barn får fra de ulike instansene. Dette tyder på at foresatte i situasjoner hvor barna er tilbake på skolen, ikke opplever at dette er hjelpeapparatets fortjeneste, eller at samarbeidet mellom hjem og skole ikke har vært optimalt. Samtidig ser vi at desto flere instanser som har vært involvert, desto mer fornøyde er de foresatte med det hjelpetilbudet deres barn har fått.

Forfatter

Marie-Lisbet Amundsen og Geir Møller

Utgitt

14.09.2020

Type

Vitenskapelig artikkel i tidsskrift eller serier