Festivalproduksjon og -opplevelse under Covid-19-pandemien
Rapporten er resultat av et forsprosjekt som Telemaksforskning og Høgskolen i Innlandet gjorde for oppdragsgiveren Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane i Vinje. Vi ser på hvordan mindre festivaler tilpasset seg Korona-pandemien i 2020 og hvordan deltakere i disse festivalene opplevde tilbudet.
De fire festivalene som vi undersøkte (Amandusfestivalen, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet og Littearurdagane i Vinje) viste seg å ha svært forskjellige tilbud i 2020. De to første festivalene, Amandus og Digitale festspel 2020, ble i hovedsak gjort om til on-line festivaler, mens de to andre kombinerte fysisk oppmøte med digital formidling. Mens Amandusfestivalen i stor grad beholdt de planlagte programelementene og den samme tidsperioden for avvikling av sitt digitale tilbud ble programelementene for Digitale festspel 2020 lagt på nett fordelt over en tre måneder lang periode. I tillegg til dette arrangerte Digitale festspel to studioproduksjoner i den opprinnelige festivalperioden samt flere innslag utover høsten. Litteraturdagene i Vinje holdt seg til den opprinnelige festivalperioden, men reduserte antall innslag, som nesten alle ble formidlet direkte. Peer Gyntstemnet la om programmet sitt til en minifestival i de helgene der forestillingene egentlig skulle foregå og utvidet med digitale tilbud lokalisert i Gudbrandsdalen.
De fire aktørene hentet inn ekstern kompetanse for å ta seg av den tyngste delen av formidlingen, men tilbudet omfattet også noen egenproduserte videoer. Vi ser at alle i første omgang brukte lokal videokompetanse til å stå for produksjon av mer avanserte flerkameraopptak, men de aller mest ressurskrevende delene ble gjennomført i Oslo. Estetisk beholder strømming mye av sceneopptredenen sin karakter, med vekt på å vise fram utøvere og deres budskap. Man kan snakke om en sakte/minimalistisk estetikk med få sceniske elementer, lite bruk av lys som virkemiddel, lange takninger, og ytterst forsiktige kameravekslinger og -bevegelser.
Den andre delundersøkelsen ser på hvordan publikum opplevde de digitale arrangementene under Digitale Festspel 2020 og Litteraturdagane i Vinje. Empirien ble hentet inn gjennom en spørreundersøkelse til deltakerne samt intervju av et mindre utvalg. Studien viser først og fremst at langt færre deltok på festivalen når formatet var digitalt. Informantene oppgir at de oppfatter det digitale formatet som et alternativ til det fysiske i en spesiell tid, ikke som et framtidig substitutt. Et fåtall deltar på festivalen fordi den er digital, de aller fleste deltar på tross av at den er digital. Undersøkelsen viser også at festivalen som paraplyarrangement synes å miste sin betydning når plattformen blir digital, det er det enkelte arrangement som blir viktig. Et annet sentralt funn er at informantene i liten grad klarer/ønsker å sammenligne den fysiske festivalen med den digitale. Det indikerer at publikum opplever dette som to helt forskjellige opplevelser. Flere sier at de opplever at den digitale festivalen mest av alt ligner en TV-sending. Undersøkelsen er imidlertid basert på en liten informantgruppe, konklusjonen bør først og fremst brukes som pekepinner for hva som er relevant å undersøke i framtidige prosjekter.