Dødelige hjem

perspektiver på den faglige ideen om evigheten

I dette paperet går vi inn gjennom bakdøra på museene og fokuserer på hvordan museets produksjon av hjem og hjemlighet er sauset inn med giftstoffer. Gjennom hele 1900-tallet har det funnet sted en tett sammenfiltring mellom pesticider og biocider, tømmer og hjem. Konserveringspraksiser som beskriver kreosotens, karbolineumens og bernakrèns plass i museet er utførlig beskrevet i eldre museumslitteratur. Hans Aalls bok Arbeid og ordning i kulturhistoriske museer gir nøye beskrivelser av hvordan f. eks steinkulltjæreproduktet Karbolineum skulle påføres nærmest samtlige deler av et museumsbygg under oppførelse. Praksisen føyer seg inn i forståelsen om at bygningene som ble satt opp på museet var å betrakte som et historisk dokument. Det var husenes kildeverdi som skulle bevares (Aall 1925:72). Og for å holde innsekter, sopp og råte unna ble både industriens restprodukter og dets impregneringsmetoder tatt varmt imot (Hauer 2007:46). Karbolineum var et restprodukt fra 1800-tallets brittiske gasslysindustri (Betts 1991: 136). Fortiden skulle bringes inn i fremtiden, med evighetens perspektiv på den ene siden av vektskålen. Men hva lå i den andre?

Giftens relasjoner og sammenfiltringer har en praktisk side. I paperet forfølger vi prosessene: vi følger materialiteten til de tradisjonelle bygningene, inn på museet der de møter ideer om et evig liv og praksiser som bygger opp under dette. I dette møtet tematiseres natur og kultur, bondesamfunn og industri, tid, tradisjon og modernitet for å nevne noe.

Siden beveger vi oss over i spørsmål om hva som skjer når tømmeret og giftstoffene i husets vegger og ting møter ideen om hjemmet. Hva skjer i overgangene mellom ideene om museumshus som historiske dokumenter og faste materielle størrelser på den ene siden og ideene om hus som hjem, prosesser, relasjoner og materialiseringer på den andre? Hvilke implikasjoner har det for forståelser av kildeverdi, autentisitet, det rene og det urene?

Avslutningsvis åpner vi opp for perspektiver på hvordan museene skal håndtere disse utendørssamlingene av hus, hvor enkelte av disse antakelig må håndteres som spesialavfall – og hvilke implikasjoner disse materialitetene har i forhold til forståelser av kulturarv og autentisitet.

Referanser: Betts, W. D. 1991. The Properties and Performance of Coal-Tar. I: Thompson R (ed.) The chemistry of wood preservation. Cambridge: The Royal Society of Chemistry.

Hauer, D. 2007. Bruk av ikkepigmentert overflatebehandling ved konservering av trebygninger, med vekt på steinkulltjære og steinkulltjærederivater: en sammenlignende analyse av forholdet mellom overflatebehandlinger og fuktdynamikk. (Master’s thesis UIO).

Aall, Hans. 1925. Arbeide og ordning i kulturhistoriske museer : kort veiledning. Oslo: Norske museers Landsforbund.

Forfatter

Anne-Sofie Hjemdahl

Utgitt

24.09.2020

Type

Foredrag