Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Kulturkunnskap i en kunnskapskultur

Evaluering av forsøk med Den kulturelle skolesekken i videregående skole


Evalueringen av forsøk med Den kulturelle skolesekken i videregående skole baserer seg på intervjuer med DKS-administrasjonen, skolekontakter og kunstnere i de to forsøksfylkene Hordaland og Vest-Agder. Vi har også foretatt stikkprøver i fire andre forsøksfylker: Sogn og Fjordane, Troms, Møre og Romsdal og Hedmark. I tillegg er det gjennomført en survey-undersøkelse rettet mot elever i disse fylkene.

Vårt analytiske utgangspunkt er at Den kulturelle skolesekken er et typisk eksempel på norsk politisk kultur, der det elitære forenes med det folkelige og demokratiske. Denne ambisjonen utgjør en viktig dimensjon ved prosjektet, og vi diskuterer hvordan den realiseres i møtet mellom kunst- og kulturfeltet og skolen. Spesielt er det en utfordring knyttet til Den kulturelle skolesekkens intensjon om å sikre likeverdighet til alle elever uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Den største utfordringen i implementeringen av Den kulturelle skolesekken i videregående skole er likevel uten tvil møtet med skolens stramme timeplan og kompetansemål. Rapporten inneholder en analyse av skolens utvikling mot en stadig sterkere grad av revisjon og kontroll over timebruk, noe som øker presset på den rent faglige formidlingen.

Tilbakemeldingene fra skolene som har deltatt i forsøket, viser at det ikke er interesse eller vilje som er mangelvare, men at utfordringen er å balansere skolens oppgave mellom på den ene siden det vi kan kalle en skole som dannelsesarena i vid forstand, og på den andre siden læring av grunnleggende ferdigheter. Det skaper dilemmaer for de som skal implementere Den kulturelle skolesekken i sin skole.

En av målsettingene i Den kulturelle skolesekken er å bidra til oppfyllelse av skolens læringsmål. Vi diskuterer hvordan det, i sammenheng med skolens sterke orientering mot kompetansemål, påvirker hva slags tilbud elevene får gjennom Den kulturelle skolesekken.

Til forskjell fra evalueringen av Den kulturelle skole i grunnskolen (Borgen og Brandt 2006) som viste at lærerne ønsket større grad av innflytelse og medvirkning i utformingen og gjennomføringen av kulturtilbudene i skolen, er tilbakemeldingene fra lærere og rektorer i videregående skole klare på at de i størst mulig grad ønsker å komme til ”ferdig dekket bord”. Begrunnelsen er først og fremst knyttet til bruk av tid, men lærerne formidler også stor grad av tillit til Den kulturelle skolesekkens kompetanse og evne til å presentere kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk kvalitet. Vi finner altså ingen konfliktlinje der kultursektoren og skolen befinner seg på hver sin side.

Kvalitet og profesjonalitet er sentrale målsettinger i dette prosjektet, og DKS-administrasjonen benytter seg både av intern kompetanse og samarbeid med andre profesjonelle kunstinstitusjoner for å kvalitetssikre sine tilbud. Kontaktpersonene og elevene vi har intervjuet, vurderer kvaliteten som høy. DKS-administrasjonen er på sin side opptatt av at tilbudene skal representere noe annet enn det elever flest selv ville oppsøkt. På den måten forsøker de å utvide elevenes smakshorisont, slik at de gradvis kan ”tåle mer” av det som ligger utenfor det populærkulturelle. DKS-administrasjonen er også opptatt av at tilbudene skal representere bredde både med tanke på sjanger og ulike kunstformer, selv om de to fylkene har valgt ulike måter å løse den utfordringen på.

Kompetansehevende tiltak ser ut til å være vanskelig å få til som en permanent ordning. I Hordaland har man satset på dette og arrangert kurs for lærere i skoleåret 07/08 og 08/09. Tilbudet fikk svært god tilbakemelding fra de som deltok. I inneværende skoleår har ikke Hordaland kompetansehevende tilbud til lærerne. I følge DKS-koordinatoren har de ikke kapasitet til dette det kommende året, men ønsker absolutt å få et slikt tilbud i gang igjen. I Vest-Agder er det også arrangert lærerkurs som har vært vellykket, men hovedinntrykket er at det er liten pågang på de kompetansehevende tiltakene fra skolenes side. Det begrunnes med at de ikke har tid og at det er mye annet som må prioriteres først. Vanskelighetene her har trolig sammenheng med at kompetanseheving må være av en slik karakter at lærerne ser nytten og sammenhengen med undervisningen forøvrig.

Vår hovedkonklusjon er at forsøket med Den kulturelle skolesekken i videregående skole i Vest-Agder og Hordaland har bidratt med mange gode produksjoner av høy kvalitet, og vårt datamateriale (intervjuer og survey) viser at skolene ønsker Den kulturelle skolesekken velkommen (vi tar forbehold om at våre informanter i skolene kan være noe mer positivt innstilt enn gjennomsnittet, på grunn av at de er involvert i prosjektet på en eller annen måte). På tross av gode erfaringer, godt samarbeid og ønske om å få til implementeringen av Den kulturelle skolesekken i videregående skole, er den største faren for en varig realiseringen av prosjektet knyttet til manglende klarhet i skolens interne retningslinjer for timeføring og legitimering av denne type virksomhet.