Covid-19-pandemiens effekter på kultursektoren i de nordiske landene

De nordiske kultursektorene har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien. Selv om smitteverntiltakene har blitt praktisert noe ulikt i de nordiske landene, er det ikke noe som tyder på systematiske forskjeller i hvordan de ulike lands kultursektorer har blitt rammet.

Effektene av pandemien merkes på flere områder. Inntektssituasjonen vurderes som forverret eller sterkt forverret for alle kulturarbeidere, med unntak for forfattere og visuelle kunstnere, som er noe mindre påvirket. For store grupper i kultursektoren er inntektene mer enn halvert. Mange kulturarbeidere opplever stor og økt usikkerhet om den fremtidige arbeids- og inntektssituasjonen.

I alle de nordiske landene har det vært gjennomført omfattende støttetiltak. Noen av disse har vært rettet direkte mot kultursektoren, og det har også vært innført en serie generelle tiltak som også kultursektoren har hatt nytte av.

De mange tiltakene har vært nødvendige, og relativt treffsikre. Men en utfordring, som også er erkjent i internasjonale rapporter om pandemitiltak for kultursektoren, er at tiltakene ikke har vært godt nok tilpasset de forutsetningene som kultursektoren jobber etter, både når det gjelder arbeidsforhold og inntekter. Et hovedproblem er at de små aktørene ikke fanges opp i tilstrekkelig grad. Grunnen til at mange aktører ikke har søkt eller fått støtte kan sannsynligvis i hovedsak tilskrives sektorens særegne produksjonsstruktur, preget av lappeteppeøkonomi, work preference og prekaritet.

Av langsiktig effekter av pandemien tror vi at både kulturproduksjon, kulturkonsum og kulturpolitikk vil endres, men at endringene er av begrenset omfang. Kulturkonsumet og etterspørselen etter kulturprodukter holder seg, og etter noe tid vil en del av kulturbruksmønsteret gjenetablere seg. Det er likevel grunn til å anta at kulturproduksjon vil innebære nye kombinasjoner av analog og digital formidling.