Konsekvensutredning samfunn - felles sti- og løypeplan, Hardangervidda

Sammendrag: Hardangerviddarådet har utarbeidet et forslag til felles sti og løypeplan for Hardangervidda. Planen skal redusere ferdsel i sårbare områder og gi bedre leveforhold for villrein, samtidig som den legger til rette for bærekraftig friluftsliv. Konsekvensvurderingen skal gi et strukturert og kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av den foreslått planen. Vurderingen behandler temaene friluftsliv, turisthyttenæringen og lokal verdiskaping, grunneiere og rettighetshavere, samt forholdet mellom lokal og tilreisende bruk. Tre alternativer er analysert: dagens situasjon (alternativ 0), delvise endringer slik det er foreslått av DNT (alternativ 1) og Høringsrapport for Felles sti- og løypeplan, vedtatt av Hardangerviddarådet 08.12.2025, som er et alternativ med tydeligere styring av ferdsel (alternativ 2).

Tiltakene forventes i liten grad å redusere det samlede besøksvolumet på Hardangervidda, men føre til en omfordeling av ferdsel og verdiskaping. Dette innebærer at noen områder og aktører vil få økt aktivitet, mens andre vil få redusert aktivitetsgrunnlag. De samlede samfunnsmessige konsekvensene vurderes som moderate på regionalt nivå, men kan være betydelige for enkeltaktører og lokalsamfunn, særlig der turisthytter får redusert funksjon eller legges ned.

For friluftsliv varierer konsekvensene mellom brukergrupper. Dagsturbrukere påvirkes lite og kan i alternativ 2 få et mer oversiktlig og forutsigbart tilbud. Flerdagers brukere påvirkes mest, med redusert fleksibilitet og behov for tilpasning, men sentrale kvaliteter opprettholdes. Spredt bruk påvirkes lite, og kan i alternativ 2 få roligere områder. Vinteraktiviteter påvirkes særlig i alternativ 2, med mer regulering og sonestyring, som reduserer fleksibilitet for enkeltutøvere, men gir mer forutsigbare rammer for næring. Turisthyttenæringen påvirkes direkte gjennom endringer i rutenettet. Alternativ 0 viderefører dagens konfliktnivå og usikkerhet. Alternativ 1 gir små endringer, men også usikker effekt. Alternativ 2 innebærer omstrukturering av deler av hyttenettet. Konsekvensene er skjevt fordelt: større fjellstuer er robuste, mens rutehytter og særlig små hytter kan få store negative konsekvenser. Samlet er konsekvensene moderate regionalt, men store lokalt, og innebærer primært en omfordeling av verdiskaping. For grunneiere og rettighetshavere handler konsekvensene særlig om styring og konfliktnivå. Alternativ 0 gir høy risiko for konflikt og uforutsigbarhet. Alternativ 1 kan oppfattes som utilstrekkelig. Alternativ 2 gir tydeligere styring og vurderes som mest positivt, men kan gi konflikter i en overgangsfase.

Behovet for avbøtende tiltak er begrenset i alternativ 0 og 1, men tydelig i alternativ 2, særlig der turisthytter rammes direkte. Slike tiltak bør rettes mot omstilling og håndteres gjennom avtaler og statlig finansiering. Samlet sett illustrerer alternativene et styringsdilemma mellom forutsigbarhet og omstilling. Alternativ 0 gir lav styring og høy risiko, alternativ 1 gir usikker effekt, mens alternativ 2 gir tydelig styring, men med kostnader for enkelte aktører. I et samfunnsmessig perspektiv framstår alternativ 2 som mest robust, forutsatt at negative konsekvenser håndteres gjennom målrettede tiltak og videre dialog.

Publikasjoner