Demografi, næringsutvikling og attraktivitet i norske kommuner
Kjernen i dette forskningsprosjektet er å utvikle en lokal vekstmodell som skal beregne forventet vekst i antall arbeidsplasser og folketall på kommunenivå. Modellen brukes både for å analysere historisk utvikling og for å gi framskrivinger. Denne modellen har blitt gradvis videreutviklet og modifisert hvert år for å bedre presisjon og gi bedre prediksjoner.
Modellen brukes blant annet til å identifisere kommuner som har høyere vekst enn forventet, såkalt attraktive kommuner. Det kan være høyere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet (næringsattraktivitet), eller høyere nettoinnflytting til kommunen (bostedsattraktivitet). Disse attraktivitetsmålingene brukes av mange kommuner og regioner som et mål for vellykket lokalt utviklingsarbeid.
Modellen anvendes også for å avdekke generelle drivkrefter bak den regionale utviklingen som er observert, herunder drivkrefter for sentralisering. Modellen har gitt ny forståelse for dynamikken i sentraliseringen av innbyggere og arbeidsplasser i Norge og har blitt brukt aktivt blant annet i NOU:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Modellen brukes også til framskriving av den demografiske utviklingen i kommunene. Modellen gir vesentlig forskjellige framskrivinger av folketallet enn SSBs framskrivinger for mange kommuner og har vist seg å være mer treffsikker enn SSBs framskrivinger, spesielt i de minst sentrale kommunene.
Arbeidet bygger på tidligere modellutvikling i Telemarksforsking, som beskrevet i boka "Hvorfor vokser steder?" (Cappelen Akademisk 2018), men det forventes at vi vil utviklet en ny og forbedret utgave av denne modellen i dette prosjektet. Det planlegges en ny bok, en vitenskapelig monografi, i løpet av 2021, hvor den siste versjonen av modellen beskrives og dokumenteres.
I 2021 skal modellen videreutvikles ved å se nærmere på den delen av befolkningen som ikke er sysselsatt (utenforskapet). Hensikten er å studere regionale variasjoner i sysselsetting og utenforskap for å avdekke drivkrefter for utenforskap. En slik drivkraft kan være arbeidsmarkedets vekst og struktur, mens en annen mulig drivkraft kan være mobilitet blant personer utenfor arbeidsmarkedet.
Modellen blir også anvendt til en rekke analyser på kommune- og regionnivå i Norge. En forenklet versjon av modellen er også brukt for analyser av regionale utvikling i Sverige og Danmark. Analysene finnes i digitalt format på nettstedet:
På dette nettstedet blir det også publisert artikler om regionale utviklingstrekk i lys av denne modellen.