Skuespiller Malaika Arora (kilde: Instagram)

Plan B? Digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19.

mars 18, 2021 Kulturliv og kulturpolitikk

Skal digitale DKS-produksjoner være plan B eller selvstendige verk? Ny rapport gir innsikt både i hvordan aktører og institusjoner i kulturfeltet agerte under koronakrisen og kartlegger viktige erfaringer med digital kunstproduksjon og formidling fra denne tiden.

Utfordringer og fordeler med digitale produksjoner

Koronapandemien har hatt stor innvirkning på skolehverdagen, og i perioder har det ordinære, fysiske tilbudet i Den kulturelle skolesekken måttet avlyses. Som respons på dette ble det flere steder utviklet digitale DKS-produksjoner. En av utfordringene har vært at DKS har måtte forholde seg til et skoleverk under et svært hardt press og flere kunstnere har hatt bratte læringskurver når det kommer til digital formidling. Kunstnernes utfordringer har vært knyttet til både digital/teknologisk kompetanse, kort produksjonstid og opphavsrettslige spørsmål. Flere trekker frem at de ser frem til at situasjonen normaliseres, og at å oppleve kunst via skjerm ikke kan erstatte det sosiale fullt ut.

Fordelen har vært muligheten til å møte barn og unge på deres hovedarena for kommunikasjon, digitale plattformer. Selv om denne satsingen var i gang allerede før koronapandemien, er det nå satt ytterligere fart på dette, og det er stor sannsynlighet for at digitale produksjoner vil være en sentral del av kommende DKS-tilbud. De digitale plattformene åpner for nye og tilpassede estetiske og kommunikative praksiser. Det er også en fordel at digitale produksjoner er fleksible, her har imidlertid forskerne også funnet noen fallgruver.

Viktig innsikt

Undersøkelsen gir et innblikk i viktige læringseffekter av krisen, og har kartlagt viktige erfaringer med digitale DKS-produksjoner under pandemien. Digital kunstproduksjon og formidling er en del av fremtiden, og forskerne bak studien antar at det nå kommer raskere enn det ville gjort uten koronapandemien. I prosjektet er det derfor lagt vekt på å samle informasjon som danner et viktig grunnlag for anbefalinger og videre digitalt utviklingsarbeid for kulturskolene.

Om undersøkelsen

Datamaterialet er basert på kvalitativ metode, i første rekke intervju. Viktige aktører har her vært de som står DKS-produksjon og formidling nærmest; kunstnere, DKS-produsenter i fylkeskommunen, aktører med digital produksjonskompetanse som f.eks. filmproduksjonsselskap o.l., lærere og elever.

Undersøkelsen er gjennomført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kulturtanken. Prosjektleder har vært Ola K Berge, og forskerne som har bidratt er Åsne Dahl Haugsevje og Kristine Persdatter Miland.

 

Rapporten finner du her