Fremsiden av Perspektivmeldingen 2024– Perspektivmeldingen 2024 er for optimistisk
august 16, 2024Dette mener vår seniorforsker Knut Vareide. Perspektivmeldingen 2024 tar for seg hovedutfordringene i norsk økonomi frem mot 2060. Her kan du lese Vareides analyse.
Situasjonsbeskrivelsen
Perspektivmeldingen viser at det blir sterk vekst i antall innbyggere over 67 år de neste tiårene, mens det vil bli færre innbyggere i arbeidsdyktig alder og færre barn og unge.
Dette er en helt ny situasjon, siden det har vært sterk vekst i arbeidsstyrken i Norge de siste hundreårene.
Endringene i demografien tilsier at det vil bli en sterk økning av antall ansatte i helse- og omsorgstjenester, hvorav de fleste vil være i offentlig sektor. Offentlig satsing på beredskap og forsvar skal også styrkes, noe som vil kreve flere ansatte.
Dermed må næringslivet klare seg med færre ansatte. Sterk vekst i offentlig sektor og et krympende næringsliv vil ikke være økonomisk bærekraftig.
Det kan bli verre
Prognosene som meldingen baserer seg på er SSBs framskrivinger fra 2022. I disse framskrivingene var det forventet at fruktbarheten skal øke, fra et fruktbarhetstall på 1,4 i 2023 til 1,7.
Det er imidlertid usikkert om denne økningen vil skje. Med uendret fruktbarhet fra dagens nivå blir det langt færre nye sysselsatte i fremtiden. I tillegg er det forventet at folk skal stå i gjennomsnitt to år lenger i jobb i 2060 enn i dag. Referansebanen i Perspektivmeldingene er altså basert på en sterk økning i fruktbarhet og en høyere yrkesdeltakelse for eldre. Selv om referansebanen kan synes litt skremmende, er den altså basert på ganske optimistiske antakelser.
Regionale framskrivinger
I perspektivmeldingen vises det til at de demografiske endringene vil skape større ubalanser i distriktene enn i sentrale strøk. Her lener meldingen seg også på SSBs befolkningsframskrivinger. Disse befolkningsframskrivingene har lenge vært for optimistiske når det gjelder flyttetallene til og fra distriktene. De regionale ubalansene vil derfor antakelig vise seg å bli større enn det legges til grunn.
Innvandring er en joker
Nettoinnvandringen til Norge vil ha stor betydning for framtidig demografi og antall som kan sysselsettes. Nettoinnvandringen har vist seg vanskelig å forutsi og kan derfor bli både langt høyere og langt lavere enn det som nå ligger til grunn for befolkningsframskrivingene.
Flere i arbeid?
En av løsningene som skisseres i Perspektivmeldingen er å få en større andel av befolkningen i arbeid. Det er gitt regneeksempler som viser at vi kan få øke sysselsettingsandelen i befolkingen dersom en kan oppnå en rekke forbedringer samtidig: Færre på uføretrygd, flere uføretrygdede tilbake i arbeid, redusert sykefravær til svensk nivå (men likevel opprettholde sykelønnsordningen på norsk nivå), enda flere eldre som står lengre i arbeid (utover de to ekstra årene som forutsettes i referansebanen), raskere studieavvikling, redusert deltid og økt sysselsettingsandel blant innvandrere. Dette er tiltak som det har vært jobbet med lenge og hvor resultatene har vært variable. Det skal svært mye til for å lykkes med hele denne pakken.
Mer effektiv offentlig sektor?
En annen hovedløsning for å frigjøre arbeidskraft er å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Perspektivmeldingen slår fast at offentlig sysselsetting skal øke fra dagens nivå, men skisserer at økningen vil kunne reduseres med å gjøre tjenestene mer effektive og mindre arbeidsintensive enn i dag. Det forutsetter samtidig at det ikke oppstår nye behov for offentlig innsats fram mot 2060. Det skal mye til. Krigen i Ukraina førte til at behovet for offentlig personell til forsvaret økte brått. Det dukker nok opp nye utfordringer som vil kreve økt innsats fra det offentlige.
Hvis en lykkes med å øke sysselsettingsandelen i befolkningen og samtidig lykkes i å drive en mer effektiv offentlig sektor og samtidig forutsetter at fruktbarhetstallene skal stige kraftig fra dagens nivå, så vil vi ha omtrent 300 000 flere i arbeid i 2060 enn i dag. Ifølge Perspektivmeldingen skal 200 000 av disse nye sysselsatte arbeide i offentlig sektor. Det offentlige sysselsetter i dag omtrent én million. Økningen fram til 2060 vil da bli på 20 prosent.
Det blir da 100 000 flere arbeidstakere tilgjengelig for næringslivet. Næringslivet i Norge sysselsetter omtrent to millioner i dag, slik at det kan bli rom for en vekst på fem prosent for ansatte i næringslivet fram til 2060. Til sammenlikning økte antall ansatte i næringslivet med nesten 23 prosent fra 2000 til 2023. Fem prosent økning på 35 år er tilnærmet nullvekst. Og det er altså i beste fall, hvis en lykkes med alle tiltak som skisseres og Perspektivmeldingen og fruktbarheten øker sterkt. Det mest sannsynlige scenarioet er nok at vi får se en sterk vekst i offentlig sektor og et krympende næringsliv.
Framtidige Perspektivmeldinger blir nok enda dystrere lesing enn denne.
