Opplevelseskortet i Møre og Romsdal er evaluert
juni 16, 2015En ny rapport fra Telemarksforsking viser at Opplevelseskortet som fylkesordning har stort potensial for å kunne gi barn fra lavinntektsfamilier gode opplevelser på tvers av kommunegrenser. Rapporten viser også at det kreves langt mer administrativ innsats for å skape engasjement og eierskapsfølelse blant de ansvarlige partene i alle ledd.
I Møre og Romsdal har fylkeskommunen hatt ansvar for administrering av Opplevelseskortet gjennom et toårig pilotprosjekt. Telemarksforsking ved forskerne Heidi Haukelien og Christine Hvitsand har følgeevaluert forsøket.
Opplevelseskortet innebærer at lavinntektsfamilier med barn kan få gratis tilgang til et visst antall besøk til ulike opplevelsessteder som badeland, lekeland, teater, kino, fotballkamper, med mer. Det er Opplevelsesstedene som tilbyr opplevelsene, mens kommunekontakter, NAV-kontakter og fylkeskommunen står for rekruttering og administrering av ordningen.
Evalueringen viser at det kreves stor grad av byråkratisk smidighet, engasjement og kunnskap om ordningen i alle ledd for at kortet skal bli en god opplevelse – ikke bare for barna, men også for foreldrene. Flesteparten av foreldrene opplever at det er et større eller mindre ubehag knyttet til det å bruke kortet, spesielt dersom de som sitter i billettluken ikke er godt nok informert. Som en mor sa:
– Jeg var glad det ikke var kø der. Jeg tenker på det som mamma, og føler på det. Han har heldigvis greie kompiser som vet hvordan vi har det.
Følgeevalueringen viser også at det kreves en ekstra innsats for å etablere og vedlikeholde en eierskapsfølelse blant de ansvarlige partene i alle ledd når ordningen administreres fra fylkeskommunen og ikke bare lokalt i den enkelte kommune. Den klare fordelen med en ordning på tvers av kommunegrensene er tilgangen til et større repertoar av attraktive opplevelser på tvers av kommunegrensene.
Datagrunnlaget for rapporten er basert på en breddestudie til alle 15 kommuner som deltar i pilotprosjektet, samt en dybdestudie med intervjuer av prosjektleder i fylkeskommunen, NAV-kontakter, kommunekontakter og familier som har mottatt kortet i 3 case-kommuner
Suksesskriteriene for Opplevelseskortet som fylkesordning oppsummeres slik i rapporten
- Opplevelseskortet må prioriteres og forankres langt bedre i kommunene og NAV-kontorene. Med det menes at kontaktpersonene må få velsignelse fra sine arbeidsgivere til å bruke tid og ressurser til å engasjere seg i oppfølgingen av sitt ansvarsområde innenfor administreringen av Opplevelseskortet. Det må foreligge en konkret plan for denne oppfølgingen.
- Det må etableres systemer og rutiner som er personuavhengige. Kontaktpersonene i NAV og i kommunene må utvikle rutiner for oppfølging av prosjektet som en del (om enn liten) av deres daglige arbeid.
- Fylkeskommunen som prosjektleder må bruke mer tid og ressurser på «å holde trykket oppe», og bidra til å skape motivasjon, entusiasme, læring og utvikling basert på tilbakemeldinger og dialog
- Relasjonen mellom opplevelsesstedene og de andre delene av prosjektet må styrkes. Opplevelsesstedene må behandles som de frivillige bidragsyterne de er.
- Det administrative systemet og kommunikasjonen mellom de ulike leddene må være så godt at ydmykende opplevelser og usikkerhet blant brukerne ikke forekommer.
- Ordningen med offentlig transport må på plass slik at det gode potensialet som ligger i fylkesordningen kan bli realisert.
Rapporten kan lastes ned her.
