Opplevelseskortet. En tvetydig gave?
mai 6, 2015Telemarksforsker Heidi Haukelien holdt innlegg om Opplevelseskortet på Kildenkonferansen 2015 i Kristiansand.
Tenk deg at du som tolv-åring står sammen med klassekameratene dine i skolegården, og hører at de snakker begeistret om hvor morsomt det skal bli å reise til lekeland i morgen, og at du plutselig ikke helt vet hvor du skal se, hva du skal si, eller hvor du skal gjøre av deg, fordi du vet at du aldri i verden kommer til å få ja hvis du spør moren din om penger til å bli med dit alle de andre skal.
Dette er situasjoner som barn og foreldre opplever hver eneste dag. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at 78.200 barn lever under fattigdomsgrensa i Norge.
Det var denne situasjonen som ga pioneren Ann Kristin Bekkevold ideen til det som startet som Opplevelseskortet – først i Ålesund – og som siden har spredd seg til minst 40 kommuner fra nord til sør i landet.
Telemarksforsking ved Christine Hvitsand og Heidi Haukelien har følgeevaluert et pilotprosjekt der Møre- og Romsdal fylkeskommune administrerer kortet, og der 15 kommuner og 57 opplevelsessteder har deltatt. Evalueringen viser at Opplevelseskortet har potensiale i seg til å kunne gi barn fra lavinntektsfamilier svært gode opplevelser. Fylkesordningen gjør at barna kan benytte seg av tilbud i hele fylket.
Men Opplevelseskortet har også potensiale for å virke stigmatiserende idet det bidrar til en potensiell offentliggjøring av et stigmatiserende handicap som fattigdom kan være.
Vår konklusjon er derfor at administrasjonen av kortet må være spesielt smidig og friksjonsløs, med mye og god byråkratisk håndtering og gjennomført etisk praksis i alle ledd dersom ikke sårbare situasjoner skal oppstå.
Foredraget kan leses her: Opplevelseskortet. En tvetydig gave?
