Ny rapport om økonomien i barnehagesektoren
mars 15, 2022Koronapandemien har hatt små økonomiske konsekvenser for barnehagene, viser analyser av 2020-tall.
2020 var første året med covid-19. Barnehagene var gjennom en nasjonal nedstenging på våren, og noen barnehager eller avdelinger var også stengt i kortere perioder av høsthalvåret. Økonomien har likevel vært lite berørt. Bortfall av foreldrebetaling har i all hovedsak blitt kompensert og ordinære tilskudd har blitt opprettholdt, så det har ikke vært nødvendig med permitteringer. Andre forhold som midlertidig redusert arbeidsgiveravgift, økt sykefravær, smittevernsrutiner og kortere åpningstid, har nok virket både i retning av økte og reduserte kostnader og samlet sett hatt relativt liten betydning for totaløkonomien.
Pensjonsendringer har gitt tydelige effekter
Endringer i pensjonsordninger både i private og kommunale barnehager har derimot hatt tydelige effekter. Kommunale barnehager har særlig lave kostnader, delvis på grunn av en engangseffekt, mens private barnehager med pensjon gjennom PBL har bokført en betydelig engangskostnad. Kostnadsforskjellen mellom kommunale og private barnehager er dermed redusert fra 9,2 % i 2019 til 5,9 % i 2020. Det er fortsatt de kommunale barnehagene som har høyest kostnader.
Store forskjeller mellom private barnehager
Det er tydelige økonomiske forskjeller mellom kategorier av private barnehager, og i rapportens temakapittel ser vi på alternative kategorier. To av de større private aktørene har regnskapsført store kostnader som ser ut til å være engangskostnader knyttet til salg av lokaler og overdragelse av barnehager, og disse tallene preger kostnadene og årsresultatene i sektoren.
Rapporten er utarbeidet for Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse AS.
Spørsmål om rapporten kan rettes til prosjektleder Trond Erik Lunder.
