Bilde fra the British Museum av Grant Richie fra Unsplash.

Ny museumspolitikk meisles ut

juni 24, 2020Evalueringer og utredninger Kulturforsking

En ny stortingsmelding for museumssektoren er på trappene. Ny museumspolitikk skal meisles ut. Telemarksforsking har i den forbindelse hatt et oppdrag fra Kulturdepartementet med å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for denne stortingsmeldingen. Temaet for dette kunnskapsgrunnlaget er museumsreformen og museenes samfunnsroller.

 

Museumsreformen er en av de mest omfattende reformer i moderne norsk kulturpolitikk, og i reformperioden har det statlige museumsbudsjettet blitt doblet i reelle tall. Hva har disse pengene ført til?

  • Det har ført til en mer profesjonalisert sektor med flere faglige tilsatte og mer strategisk faglig utvikling.
  • For noen har er den lokale tilknytningen svekket med  uenigheter og konflikter lokalt.
  • Fortsatt har enkelte museer som ble konsolidert for 10-15 år siden, problemer med å generere faglig merverdi på grunn av interne organisasjonsproblemer.
  • Museumsreformen har ikke ført til økt administrasjon, men administrasjonen har blitt mer profesjonell.
  • Museumsreformen har ført til en mer profesjonell samlingsforvaltning gjennom dokumentasjon, fellesmagasiner og digitalisering. Samtidig har den i mindre grad ført til en strategisk samlingsutvikling, f.eks. gjennom samtidsdokumentasjon og avhending.
  • Museumsreformen har ikke ført til at en større andel av befolkningen i Norge bruker museene. Mange museer opplever likevel økte besøkstall, og noe av dette kan forklares med en økning i utenlandske turistbesøk.
  • Museumsreformen har ikke ført til mer fagfellevurdert forskning de siste ti årene, men etablering av museumsnettverk og nye finansieringsmuligheter har bidratt med infrastruktur og muligheter for forskning.
  • Museumsreformen har reformert og konsolidert strukturene og institusjonene. Ideene og samfunnsrollene som museumsarbeidet bygger på har derimot ikke blitt konsolidert. De har derimot blitt komplisert.
  • Museumsreformen har ført til fornyelse i sektoren, blant annet ved at reformen har satt fokus på at museene skal ta en aktiv samfunnsrolle.

Museenes samfunnsroller handler om deres plassering og betydning i samfunnet, og gjennom museumsreformen har museene fått flere samfunnsroller. Foruten selve konsolideringsprosessene som nesten alle har tatt del i, er det store variasjoner i hvordan det enkelte museum har jobbet med å fornye seg. Slik sett har museumsreformen gitt et visst spillerom for at det enkelte museet skal videreutvikle en selvstendig identitet. Samtidig har museumsreformen preget museene gjennom det rapporten kaller et museumspolitisk generalistprinsipp. Reformen har utviklet et ideal om at alle museene skal levere de samme tjenestene på det samme nivået. Rapporten underbygger at dette kanskje ikke er et produktivt prinsipp for sektoren. Det er flere veier til et godt museum. Alle behøver ikke gjøre alt, eller gjøre ting på samme måte. En revidert museumspolitikk bør i større grad bygge på arbeidsdeling, samarbeid og prioritering mellom oppgaver enn det man til nå har lagt vekt på.

Prosjektleder har vært Ole Marius Hylland. Bård Kleppe, Nanna Løkka og Anne-Sofie Hjemdahl har vært prosjektmedarbeidere.

Les rapporten Museum og samfunn her.

Som en del av prosjektet ble det også utarbeidet et notat om museers inntekter fra barn.