Ny forskningsartikkel: Barnehagepolitikkens tiltak går på tvers av intensjonene
desember 18, 2025Tiltak som skulle styrke små og enkeltstående barnehager har hatt motsatt effekt: Stordriftsfordeler til kjedene.
Et kvasimarked forsøker å forene de to idealene: «likt tilbud til alle, uavhengig av kjøpekraft» og «et bedre tilbud gjennom konkurranse».
I et slikt konstruert marked subsidierer det offentlige kjøp av tjenester – så de blir tilgjengelig for alle, men lar både offentlige og private tilbud konkurrere om midlene.
Det har nå gått over 20 år siden norske barnehager ble gjort om til et kvasimarked gjennom Barnehageforliket i 2003. Målene med grepet var blant annet et billigere, bedre og mer mangfoldig barnehagetilbud, samtidig som barnehagedekningen skulle øke.
Men overgangen kan også ha kjente utfordringer. Blant dem er risiko for økt segregering, lavere kvalitet og dårlig utnyttelse av offentlige midler.
I en ny artikkel for Norsk sosiologisk tidsskrift undersøker seniorforsker Trond Erik Lunder ved Telemarksforsking sammen med kollegene Håkon Solbu Trætteberg og Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning hvordan norske myndigheter har innført reguleringer og tiltak for å oppnå fordelene ved kvasimarkedet og unngå ulempene.
- Les hele artikkelen her: Statlige mål og kommunale insentiver: kvasimarkedet for barnehage som et velferdspolitisk eksperiment
Kommunen mangler styringsvirkemidler
«Det overordnede funnet i denne analysen er at kommunen mangler styringsvirkemidler for ressursbruken innenfor det nasjonale regelverket,» skriver forskerne.
Utfordringen er spenningsforholdet mellom statlig og kommunal styring. Selv om statlige styringsvirkemidler kan ha positive effekter, svekker det samtidig kommunenes handlingsrom og muligheter til å gi ekstra tilskudd for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, skriver forskerne.
Når kvasimarkedet nå har vart i over 20 år, peker forskerne på to viktige transformasjoner barnehagemarkedet har gått gjennom:
De første årene var ikke regelverket kvasimarkedet ble innført i myntet på økonomisk vinning. Dermed fikk gamle praksiser som subsidier og gratis tomter uønskede virkninger til fordel for de kommersielle aktørene.
«Regelverket var tilpasset en forgangen tid og ga helt nye fordelingsvirkninger i den radikalt nye konteksten med store kommersielle konsern.»
Forskerne knytter denne endringen til det teoretiske begrepet «drift» (Mahoney & Thelen, 2010).
Et lappeteppe av regler
For å rette opp i disse uheldige virkningene ble det innført en rekke nye, nasjonale reguleringer. Forskerne bruker begrepet «layering», ettersom nye regler og reguleringer i praksis ble lagt oppå de gamle i stedet for å erstatte dem.
Resultatet er et lappeteppe av regler som i enkelte tilfeller arbeider mot enkelte av barnehagene de er ment å beskytte.
«Samlet har man nådd noen av målene, men samtidig skapt et mer komplekst og krevende regime for drift av barnehager.»
«Små og enkeltstående barnehager kommer derfor dårligere ut når man vurderer den kumulative effekten av tiltak som i enkelte tilfeller er ment å styrke deres posisjon i markedet.»
Ettersom det har blitt mer komplekst å drive barnehage, har det igjen gitt fordeler til store kommersielle aktører. Mindre, ideelle barnehager, på den annen side, mangler de administrative ressursene til å holde følge.
Fremtidens utfordringer
Forskerne peker på at et mulig alternativ til å øke den statlige styringen kunne vært å åpne opp for mer lokal markedsstyring. Men forliket som ble fremforhandlet på Stortinget høsten 2024, begrenser slike muligheter.
De neste årene står norsk barnehagesektor overfor en ny utfordring: Å redusere tilbudet i takt med fallende etterspørsel (ettersom det fødes færre barn). Disse byr på nye utfordringer for kvasimarkedet for norske barnehager. Forskerne advarer mot faren for at dagens system ikke er rustet for disse endringene.
«Det er grunn til å frykte at den offentlige styringen av kvasimarkedet for barnehager ikke er egnet til å håndtere denne utfordringen,» avslutter forskerne med.
