Ny evaluering: Operasjon operanasjon

mai 4, 2016 Kulturliv og kulturpolitikk

Telemarksforsking har på oppdrag fra Kulturdepartementet evaluert den statlige satsningen på region- og distriktsopera. Resultatene presenteres i rapporten Operasjon operanasjon. Rapporten konkluderer med at det er store forskjeller mellom institusjonene, både i profil og kvalitet.

Dobbeltvedtaket

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Derfor besluttet Stortinget denne dagen ikke bare å bygge et nytt operahus i Oslo, men også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig, et vedtak som i ettertid ofte er referert til som «dobbeltvedtaket». I dag, 17 år etter dobbeltvedtaket, får 11 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.

Evalueringens fokus

Evalueringen har vært konsentrert rundt to hovedtemaer: Vi har undersøkt om distrikts- og regionoperaene når mål om tilgjengelighet og høy kunstnerisk kvalitet, eventuelt om de bidrar til å utvikle operasjangeren. Vi har i tillegg undersøkt om satsingen på distrikts- og regionopera bidrar som profesjonelle pådrivere i sine regioner, gjennom å utvikle publikum, frivillighet og rekruttering av talenter til roller på og utenfor scenen.

Regionale kraftsenter og opera av høy kvalitet?

Rapporten konkluderer med at institusjonene og produksjonsmiljøene de representerer ses som viktige bidragsytere og kulturaktører i sine respektive regioner. I hvilken grad målet om høy operafaglig kvalitet nås avhenger imidlertid av hvordan man definerer kvalitet i operafeltet. Rapporten vier derfor en del tid til en diskusjon av ulike kvalitetsdimensjoner i operafeltet. Dersom man opererer med et bredt kvalitetsbegrep – som bl.a. omfatter prosessuell kvalitet og kvalitet i lokal og regional forankring – så vil svaret være at institusjonene enkeltvis og samlet holder høy kvalitet. Dette betyr likevel ikke at det ikke er rom for individuell styrking av kvalitet, særlig innenfor kor og orkester samt en styrking av til dels små og personavhengige (og dermed sårbare) institusjonsledelser, noe rapporten forsøker å synliggjøre.

For nærmere informasjon om rapporten og prosjektet, ta kontakt med prosjektleder Ola K. Berge.

Rapporten kan lastes ned her.