Direktør for Språkrådet Åse Wetås og prosjektleder Åsne Dahl Haugsevje. Foto: Ole Marius Hylland

Norsk – et samfunnsbærende språk

juni 23, 2023 Kulturliv og kulturpolitikk

Telemarksforsking har utredet alternativer for organisering av et forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.

23. juni fikk direktør Åse Wetås ved Språkrådet overrakt utredningsrapporten «Et samfunnsbærende språk» fra Telemarksforsking. Overrekkelsen fant sted på Nasjonalbiblioteket.

– Rapporten løfter fram forsknings- og kunnskapsbehov for det norske språket og den gir anbefalinger for hvordan et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk kan organiseres, forteller prosjektleder Åsne Haugsevje.

 

Norsk – et fullverdig språk

1. januar 2022 trådte lov om språk (språkloven) i kraft. Loven slår fast at norsk skal være et fullverdig språk som skal kunne benyttes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnet.

For å nå målet, er det behov for kunnskap. På oppdrag fra Språkrådet har Telemarksforsking utredet hva slags kunnskap det er behov for, og hvordan et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk kan organiseres.

– Vi har undersøkt kunnskapsbehovene på fem utvalgte samfunnsområder eller -sektorer: a) skole og utdanning, b) forskning, c) jus, stat og styring, d) arbeidsliv og e) helse, forteller Haugsevje. Vi finner blant annet at kunnskapsutviklingen må stå i direkte dialog med de sektorene der språk brukes og språkutviklingen foregår.

 

Forsknings- og kompetansebehov

Rapporten avdekker at de samlede forsknings- og kunnskapsbehovene for norsk språk konsentrerer seg rundt fire hovedpunkter:

– Det er behov for tilgang på personer med kompetanse innen de tradisjonsrike kjernedisiplinene terminologi, leksikografi og navnegransking, men også innen nyere fagområder som språkteknologi. Det er også behov for personer som kombinerer språkkompetanse med andre kompetanser, f.eks. teknologi og jus, sier Haugsevje.

– For det andre finnes det behov for ulike former for kartlegging, dokumentasjon og statistikk. De fem sektorene vi har undersøkt, har sine respektive behov med tanke på hva som bør være gjenstand for en slik overvåking, fortsetter Haugsevje.

For det tredje er det behov for forskning som gir ny innsikt om hvordan det norske språket brukes, læres, forstås, utvikles og endres. Endringer i samfunnet bringer med seg nye forskningsbehov på ulike områder, f.eks. slik som internasjonalisering og bruken av engelsk, språkteknologi og kunstig intelligens samt språk og en digital rettsstat.

Ikke minst er det behov for mer omfattende og bedre språkdata og språkressurser som kan utgjøre en grunnleggende infrastruktur for språkteknologisk utvikling og forskning. Det er også behov for mer samordning, koordinering og synliggjøring av forskningen.

 

Telemarksforsking gir en tredelt anbefaling

I rapporten gir Telemarksforsking en tredelt anbefaling om organisering av et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk. Haugsevje forteller at:

– Vi anbefaler at et forskningssenter for norsk språk bygges opp ved Universitetet i Bergen, som en styrking av det eksisterende fagmiljøet knyttet til Språksamlingene med Termportalen og ordboksarbeidet. Videre anbefaler vi at det blir opprettet en egen FoU-seksjon i Språkrådet med ansvar for og ressurser til å samordne, koordinere og tilgjengeliggjøre kunnskapen på feltet og til å initiere og bestille forskning. Seksjonen bør også få et utvidet ansvar for å drive overvåkning, kartlegging og dokumentasjon av bruken av norsk i ulike samfunnssektorer.

I tillegg anbefaler vi at forskning på norsk språk, særlig i skjæringspunktene med teknologi og jus, prioriteres i Forskningsrådets programportefølje, finansiert av flere departementer i fellesskap. Forskning finansiert over Forskningsrådet kan gjennomføres av ulike aktører, f.eks. det aktuelle miljøet ved UiB, men også av forskningsmiljøer med ulik kompetanse ved andre UH-institusjoner, i instituttsektoren og i næringslivet – enten alene eller i samarbeid.

 

Om utredningen

Språkrådet lyste ut utredningsoppdraget i september 2022. Arbeidet med utredningen har foregått i perioden fra desember 2022 til mai 2023. Seniorforsker Åsne Dahl Haugsevje har ledet arbeidet med utredningen. I tillegg til Haugsevje, har seniorforskerne Ole Marius Hylland, Anne-Sofie Hjemdahl, Nanna Løkka og Karl Gunnar Sanda arbeidet med utredningen.

Utredningsrapporten «Et samfunnsbærende språk» kan lastes ned kostnadsfritt her.