Når kulturarv blir kart og matematikk

november 5, 2021 Kulturliv og kulturpolitikk

Kulturarv kan drukne i miljøfaglige og økonomiske interesser i statlige konsekvensanalyser, viser en ny studie fra Telemarksforsking.

 

Kulturforsker Anne-Sofie Hjemdahl utforsker kulturarvens posisjon i statlige konsekvensanalyser i artikkelen «Encountering the machinery of bureaucracy». Hun finner at kulturarv tidvis blir til en usynlig kategori som drukner i et mangfold av miljøfaglige og økonomiske interesser.

 

Kulturarv i konsekvensanalyser

Når offentlige etater skal gjøre store samfunnstiltak, som det å planlegge veisystemer, iverksettes konsekvensanalyser. Det byråkratisk verktøyet skal sikre at miljø og samfunnsøkonomiske hensyn blir ivaretatt. Hjemdahl har undersøkt Statens vegvesens håndbøker for konsekvensanalyser og sett på  hva som skjer med fagfeltet kulturarv når det innlemmes i byråkratiets kunnskapsproduserende maskineri.

 

Utfordrer aktør-begrepet

Hjemdahl ønsker å berike diskusjonen knyttet til hvordan fagfeltet kulturarv behandles ved å utfordre etablerte ideer om hva som utgjør en aktør er i en planleggingskontekst.

– I planprosesser blir ofte byråkrater, politikere og publikum tildelt rollen som «de handlede» og de som har innflytelse på en plansak. Ja, det er de som er aktørene. I artikkelen argumenterer jeg for at det er behov for å utfordre og utvide forståelsen av hva som er en aktør, sier Hjemdahl og utdyper:

– Det er ikke nødvendigvis bare mennesker som kan være aktører. Også ting som byråkratiets styringsredskap – dokumenter eller håndbøker som jeg har analysert her, kan opptre som handlende aktører med stor innvirkning på hvordan kunnskap etableres og saker formes.

I artikkelen viser Hjemdahl at kunnskap om kulturarv blir omdannet til fakta, kart og matematikk i Statens vegvesens konsekvensanalyser på linje med de andre såkalte «miljøfagene» og hun diskuterer hvilke implikasjoner dette har for fagfeltet. Et sentralt funn er at likheten gjør fagene sammenliknbare, men det kan også innebære at kulturarv blir usynlig i en konsekvensanalyseprosess, og at det forsvinner ut av synsfeltet i den endelige i beslutningstakingsprosessen.

 

Her kan du lese artikkelen «Encountering the machinery of bureaucracy», som nylig er blitt publisert i International Journal of Heritage Studies.