Manglende oversikt og samordning i tjenestetilbudet til unge utenfor arbeid og utdanning
september 30, 2025Telemarksforsking har kartlagt tjenestetilbudet til unge utenfor arbeid og utdanning i NAV, utdanningssektoren, kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen viser at det, til tross for gode individuelle tiltak, mangler både systemer for samhandling mellom tilbudene og tall som kan gi en helhetlig oversikt.
Over 100 000 unge i Norge står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Til tross for offentlig innsats, har ikke denne gruppa blitt merkbart mindre de siste ti årene.
Årsakene til at unge faller utenfor er komplekse. Gruppa (ofte forkortet til NEET, fra engelsk: Not in Education or Employment) er variert og utfordringene er sammensatte. Det samme gjelder behovene for hjelp, og overordnet er det bred enighet om at tjenestetilbudet til unge skal være tverrsektorielt og samordnet.
Dette er noe av bakgrunnen for at Ingelin Westeren og Irene Øyeflaten ved Telemarksforsking har undersøkt det offentlige tjenestetilbudet til denne gruppen. Resultatet er publisert i notatet «Tjenestetilbudet til unge utenfor utdanning, arbeid og opplæring».
– Hovedfunnet er mangelen på samordning og koordinering, og mangelen på det å se om tiltakene overlapper, sa Westeren til NRK da hun ble intervjuet om temaet tidligere i september.
Gode enkelttilbud, men liten grad av utnyttelse på tvers
Undersøkelsen finner at det finnes flere gode enkelttilbud, men at tilbudene i liten grad henger sammen og i liten grad blir utnyttet på tvers. Dette til tross for at samordning er et uttalt politisk mål i «Samfunnsoppdraget for inkludering av fleire barn og unge i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv».
Ifølge forskerne evner ikke sektormyndighetene å se «samfunnsoppdraget for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv» under ett – blant annet ved at det ikke finnes oversikter over i hvilken grad ulike tiltak tilbys samtidig, eller grad av felles måloppnåelse ved bruk av sammensatte tiltak.
Undersøkelsen viser dessuten at det er utfordrende å finne tallene som gir en helhetlig oversikt.
«Vi påstår derfor at den helhetlige oversikten over hvor mange unge i NEET-kategorien som faktisk deltar i relevante tiltak, hva tiltakene resulterer i, hvordan de ulike aktørene samarbeider og sikrer samordning, er mangelfull,» skriver forskerne i notatet.
Fire utfordringer som må møtes
Det er altså et stort potensial for positive effekter og mulige synergier av bedre samhandling og oversikt.
– Om man ikke har oversikt over tjenesteomfanget, kostnadene, resultatet, samordning og slikt i toppen, kan det også være vanskelig å se for seg at man kan få til den samordningen nedover «på gulvet», sier Westeren til NRK.
Forskerne trekker fram fire utfordringer som må møtes for å sikre bedre oversikt over tjenestetilbudet til unge i NEET-gruppen mottar:
- For det første: Sektorene må sikre bedre oversikter sektorielt og bør etablere felles parametere, eksempelvis for måloppnåelse, samordning og ressursbruk.
- For det andre: Sektorene må kartlegge grad av overlapp/samtidighet av ulike tiltak, for at man skal kunne ha oversikt over hvor mange unge som mottar tjenester totalt sett, og for å kunne kartlegge hvilke tiltak som fungerer godt sammen.
- For det tredje: Sektorene må kartlegge om tiltakene når ut til unge i NEET-gruppa, eller om det er unge utenfor NEET-gruppa som mottar tjenestene.
- For det fjerde: Det bør etableres strukturer for rapportering av samordning, slik at man får insentiver og oversikt over i hvilken grad samordning faktisk skjer, og eventuelt påvirker resultatene.
