Fra venstre: Emilie Wikman Timm, Regine Sønderland Saga (begge Telemarksforsking), Nikos Ntounis, Steve Millington, Rachel Nickeas, Chloe Steadman (alle fra Institute of Place Management). Foto: Steve MillingtonLokal stedsutvikling på Mancuniansk i Ulefoss og Lunde
desember 1, 2025Sammen med Institute of Place Management har Telemarksforsking ledet en prosess der lokale aktører har jobbet frem ideer for å utvikle sentrumsområdene i de to tettstedene.
Om man var på rett sted til rett tid i starten av november, kunne man høre engasjert debatt om stedsutvikling på engelsk i Ulefoss og Lunde sentrum.
Her jobbet lokale aktører sammen med forskere med å skape attraktivitet i Ulefoss og Lunde sentrum. Deltakerne var invitert til to arbeidsmøter for å myldre, drøfte og arbeide frem tiltak for mer levende og attraktive sentra på de to stedene.
De to kveldene var en del av forskingsprosjektet «Vitalitet og viabilitet i Ulefoss og Lunde sentrum», støttet av midler fra Sparebankstiftelsen Nome. Formålet med prosjektet er å arbeide fram tiltak for å øke attraktiviteten i sentrum på de to stedene.
– Det var så mye engasjement, mange positive inntrykk og så mange som møtte opp som har lyst til å jobbe for sine sentra. Jeg sitter med følelsen av at her kan det skje noe skikkelig bra, forteller prosjektleder Regine Sønderland Saga hos Telemarksforsking om de to workshopene.
De besøkende forskerne fra Institute of Place Management i Manchester har utvikla et rammeverk for sentrumsutvikling, som har vært på besøk i over 100 steder i England. Under turen til Telemark testet de ut rammerverket i Norge for første gang.
Ifølge Saga, var forskerne fra England strålende fornøyd med arbeidet:
– De var nok litt spente på om metoden og rammeverket fungerte i en norsk kontekst. Vi har konkludert med at det fungerte veldig bra.
En del av metoden innebærer å observere og evaluere sentrum etter flere faktorer som atmosfære, åpningstider og tjeneste- og handelstilbud – for å nevne noe. Dette danner så en del av kunnskapsgrunnlaget for en workshop der alle sentrumsaktører ble invitert.
Og det er dette siste som er nøkkelen i metoden, avslører Saga.
– De fleste av tiltakene som blir anbefalt kommer fra aktørene selv, som samskaper dette i workshopen. Det er de som forteller hva de trenger i sitt sentrum, og ikke bare en gjeng forskere som sier: «dette tror jeg vi trenger her».
All kunnskapen som blir skapt i prosjektet skal samles i en sluttrapport med oppsumeringer av og anbefalinger til tiltak, og metoden er aktuell for flere andre steder. Et viktig fokus i forslagene som arbeides frem er dessuten at de skal være realistiske og kostnadseffektive:
– Det vi legger vekt på i dette prosjektet er at dette ikke trenger å være kostbare løsninger. I all hovedsak er det fokus på lavterskeltiltak som kan gjøres nå, sier Saga.
