Levende kulturarv
juni 17, 2024Museene står ved et vendepunkt i hvordan de kan drive bygningsforvaltning. Hvordan kan den bygde kulturarven sameksistere med insektene og naturen?
– I prosjektet Levende Kulturarv, Sameksistens og økologiske perspektiv, utforsker Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) og Telemarksforsking økologiske perspektiv på bygningsvern, forteller Anne-Sofie Hjemdahl.
I 2023 ble forskningsprosjektet gjennomført med støtte fra regionale forskningsfond i Vestfold og Telemark (RFF), da som et forprosjekt. Hjemdahl har ledet prosjektet fra Telemarksforskings side, mens Bjørn Strander har hatt ansvar for den praktiske utforskingen ved NIA.
Utforsker sameksistens mellom kulturarv og insekter
– I Levende kulturarv har det vært et mål å utforske kunnskap og metoder for hvordan den bygde kulturarven kan sameksistere med insektene og naturen. Rapporten fra forprosjektet beskriver de første stegene i en slik kunnskaps- og metodeutforsking, forteller Hjemdahl.
Utgangspunktet var funn av trespisende insekter, og spesielt husbukk, i Rambergstugo på Heddal bygdetun. Rambergstugo er fra 1700-tallet, har rosemalinger av Olav Hansson og ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Stua er utgangspunktet for etableringen av Heddal Bygdetun som fant sted på begynnelsen av 1950-tallet. Dagens museumspolitiske mål, som legger vekt på bedre samspill mellom natur og kultur, danner utgangspunktet for utforskingen av disse spørsmålene.
– Vi står ved et vendepunkt i hvordan museene kan drive bygningsforvaltning, både på grunn av klimaendringene og på grunn av et økt fokus på bærekraftig forvaltning, mener Hjemdahl.
NIA ønsket å utforske hvordan museet skal forholde seg til insektene i de freda bygningene uten å bruke giftige kjemikalier – slik som har vært tidligere praksis.
Prosjektets tre delmål
Forprosjektet har hatt tre delmål. Ett mål har bestått i å kartlegge kunnskapshistorien og kunnskapsstatus for trespisende insekter innenfor og utenfor kulturarvsforvaltningen i Norge. Det andre målet har vært å utvikle teoretiske perspektiv på hvordan museet kan nærme seg den bygde kulturarven med et økologisk blikk. Det tredje målet har handlet om å finne metoder for hvordan museet kan overvåke populasjonene av trespisende insekter. Dette for å etablere et sikkert kunnskapsgrunnlag for aktiviteten til de trespisende insektene i Rambergstugo.
Anvendt entmologi – insekter som skadedyr
– Et funn er at kunnskapen om trespisende insekter i stor grad er blitt produsert av den anvendte entomologien som i dag forvaltes av Folkehelseinstituttet. Her blir insektene betraktet som skadedyr som bør utryddes, forteller Hjemdahl.
En historisk gjennomgang viser at kunnskapen om husbukk til en stor grad er skapt innenfor en kunnskapstradisjon der økonomiske interesser har vært styrende. Kunnskapen og interessen for insektene har handlet om at insektene ødelegger for viktige nasjonale næringer som landbruk og skogbruk. Videre anses de å forringe menneskenes boliger og helse. Fortsatt befinner mesteparten av kunnskapsproduksjonen om trespisende insekter seg innenfor disse forståelsesrammene, og fortsatt anses husbukken som et skadedyr.
Metoder for å overvåke insektaktivitet
-Forprosjektet har lært oss at det er behov for en bredere teoretisk utforskning av økologiske perspektiver på bygningsvern. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan insekter lever i den bygde kulturarven, forteller Hjemdahl.
En del av prosjektet har vært å utvikle en metodikk for overvåkning av aktiviteten til de trespisende insekter i Rambergstugo på Heddal bygdetun. Ved hjelp av jevnlige registreringer og fotodokumentasjon av de innvendige veggene i stua prøver NIA å skaffe seg en oversikt over hvor stor aktiviteten er. Dette danner grunnlag for hva slags tiltak museet eventuelt iverksetter. I beste fall, er aktiviteten mye lavere enn fryktet – og da bør kanskje ikke museet gjøre noe i første omgang, forteller Hjemdahl.
Prosjektet videreføres
Erfaringene fra overvåkningsarbeidet i Rambergstugo viser at det behov for å videreutvikle metodikkens gyldighet og å utforske økologiske tiltak for å redusere mengden trespisende insekter i fredede og vernede bygninger.
– Vi vil fortsette med å følge opp dette, i en videreføring av prosjektet, avslutter Hjemdahl.
På nyåret fikk NIA betydelig støtte fra UNI-stiftelsen til en videreføring av forprosjektet. Her vil museet prøve ut overvåkningsmetodikken på andre fredede bygninger i Telemark med husbukkaktivitet. Telemarksforsking kommer til å følge prosjektet videre.
Les rapporten her
