Bilde som viser et lekerom. Foto: iStockLavere overskudd i private barnehager
mars 21, 2024Telemarksforsking sine analyser av økonomien i barnehagesektoren i 2022 viser lavere overskudd blant de private barnehagene.
– Det har vært fallende overskudd over flere år, blant annet på grunn av normene for personell som er blitt innført, forteller seniorforsker Trond Erik Lunder om resultatene fra den nye barnehagerapporten.
Reduksjonen i overskuddet fra 2022 til 2023 blir i rapporten forklart med redusert pensjonspåslag og at kostnadsveksten ble høyere enn det som lå til grunn da tilskuddssatsene ble beregnet. Kostnadsveksten blant de private barnehagene var likevel lavere enn den generelle prisveksten målt ved kommunal deflator. Den kommunale deflatoren er en indeks som forsøker å representere pris- og lønnsveksten som kommunesektoren står overfor.
Lavere kostnader i private barnehager
– Kostnadene i private ordinære barnehager var 12,3 % lavere enn i tilsvarende kommunale barnehager i 2022. Dette er kun for ordinær drift. Inkluderer vi kostnadene til særskilt tilrettelegging, er kostnadsforskjellen nesten 18,5 %, forteller Lunder.
Kostnadssammensetningen i de private barnehagene er tydelig knyttet til typen privat eierskap. Det er generelt lavere personalkostnader i barnehager tilknyttet konsern, mens utgifter til husleie, avskrivninger og finanskostnader derimot er høyere hos konsernene. Når det gjelder totale kostnader og årsresultat er det derimot liten forskjell mellom virksomhetskategoriene.
Analysene viser at de som leier barnehagelokalene har høyere totale eiendomskostnader enn de som eier, men det er ingen tydelig forskjell mellom barnehager som leier av nærstående og de som leier av eksterne aktører. Før 2020 var det lavere kostnader blant de som leide av eksterne. Andelen eiendomskostnader har ellers holdt seg stabilt som andel av driftstilskuddet i perioden 2017–2022.
Sårbare familiebarnehager
I årets temakapittel i rapporten blir søkelyset rettet mot de familiebarnehagene og åpne barnehagene som har blitt lagt ned etter 2015.
– Vi sammenligner økonomien i disse barnehagene før de ble lagt ned med økonomien i de som fortsatt er i drift i 2022. De som har blitt lagt ned har høyere kostnader og svakere resultater årene før nedleggelse enn de som har overlevd. Først og fremst er personalkostnadene høyere. Særlig familiebarnehagene er økonomisk sårbare for ikke å få fylt opp alle plassene, avslutter Lunder.
Rapporten kan du lese i sin helhet her.
